Hopp til innhold

Skaut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Festing av skaut til åmlibunaden.
Portrett av Guro Sivertsdatter Travendal med skaut, Adolph Tidemand 1874

Et skaut er et hodetørkle eller sjal som dekker mesteparten eller hele håret og hodet hos en kvinne. Skaut kan ha ulik utforming og knyttes eller draperes på forskjellig vis.

Betegnelsen «skaut» ble opprinnelig brukt om et firkantet, hvitt stykke tøy av lin eller bomull. Ordet betyr «hjørne» eller «snipp» («noe som er skutt fram»)[1] og viser til tøystykket når det er brettet til en trekant og før det blir knyttet på hodet.[2] I norsk tradisjon har plagget særlig blitt båret som «koneskaut» av gifte kvinner, i blant stivet og bundet over en valk. Tørklet har blitt knyttet bak på hodet eller under haken.

Model med skaut

Skaut kan bli brukt av mange grunner. Plagget er praktisk for å beskytte håret og frisyren under arbeid og fritidsaktiviteter, eller i dårlig vær, men kan også være pynt. Skaut kan dessuten markere sosial rolle, for eksempel ekteskapelig status, eller bæres for å overholde religiøse lover. Som andre plagg følger det moten og skikken i samtidskulturen.

Kirkens regler om kvinners plikt til å dekke til håret, særlig under gudstjeneste, og forbudet mot at de klipper det blir vanligvis begrunnet med formaninger fra apostelen Paulus. I kapittel 11 i Paulus' første brev til korinterne i Det nye testamentet skriver han om kvinnene i de første menighetene:

5 Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. 6 Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. 7 Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. 9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. 10 Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. 11 Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. 12 For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud. 13 Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet? 14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.

Flere steder i Norge har det opp til nyere tid vært vanlig å bruke skaut blant konservative kristne til daglig.[trenger referanse] I dag er det få kvinner som bruker «kirkegangsskaut» under kirkelige handlinger i Norge.[trenger referanse]

Fra Voss ble det på 1800-tallet fortalt om skikken med «kue-skaut», koneskaut med blant annet avrundede hjørner, som synlig markør for «halvkoner», ugifte mødre med «uekte barn» født utenfor ekteskap.[3]

Gifte ortodokse jødiske kvinner dekker til håret sitt i offentlighet og bruker derfor ofte skaut, eventuelt parykk. Hodetørkler brukes også blant kvinner i mange kristne grupperinger i Midtøsten og Øst-Afrika.

Hijab er eksempel på skaut benyttet av muslimske kvinner.

I katolske kirker er det ikke helt uvanlig å se kvinner dekke til hodet, selv om skikken har avtatt kraftig etter det andre vatikankonsilet på 1960-tallet. Mange bruker bare en vanlig lue eller liknende hverdagslig hodeplagg, men en ser også enkelte kvinner bruke den tradisjonelle mantilla eller et løst sjal, da spesielt katolske kvinner med bakgrunn fra Midtøsten og Det indiske subkontinent.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oppslagsordet «skaut» i Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Noss, Aagot (1924-2015) (1996). Krone og skaut: jente-, brure- og konehovudbunader i Hordaland. Oslo: I samarbeid med Norsk folkemuseum. s. 26. ISBN 8203221548. 
  3. ^ Noss, Aagot (1924-2015) (1996). Krone og skaut: jente-, brure- og konehovudbunader i Hordaland. Oslo: I samarbeid med Norsk folkemuseum. ISBN 8203221548. 
Autoritetsdata