Siri Meyer

Siri Meyer
	Siri Meyer i 2007
Født	5. juni 1952 (72 år); Oslo
Beskjeftigelse	Kunsthistoriker, forsker, sakprosaforfatter
Akademisk grad	Dr.art. (1994)
Utdannet ved	Universitetet i Bergen (–1994)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Universitetsforlagets lærebokpris (2010); Meltzerprisen (2008)
Fagfelt	Kunstteori, visuell kommunikasjon
	Siri Meyer på Commons

Siri Meyer (født 1952) er en norsk kunsthistoriker som har forsket på områder som blant annet visuell kommunikasjon og kunstteori. Hun har utgitt flere bøker innen sitt fagområde. Hun har vært ansatt som professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Meyer tok magistergraden i kunsthistorie i 1983, med filosofi, allmenn litteraturvitenskap og nordisk som støttefag. Avhandlingen hadde tittelen Kunsthistoriens forhistorie i Norge. Hun tok doktorgraden i 1994 med avhandlingen «Mennesket eller maske? Refleksjoner over kunst, vitenskap og individ».^[5]

I 1984 ble hun ansatt som vitenskapelig assistent i humanioras vitenskapsteori og historie, Universitetet i Bergen. Hun ble ansatt som amanuensis i kunsthistorie i 1985 og ble utnevnt til professor i 1998 (emerita fra 2021). Fra 1993 til 2004 var hun forskningsleder for Senter for europeiske kulturstudier (SEK), og medlem av Makt- og demokratiutredningen (1998–2003). Fra 2010 til 2019 var hun leder av Estetisk utvalg ved UiB. Meyer har vært leder av Ibsen-jubileet i Bergen (2006), et samarbeid mellom Bergen kommune og UiB. Som styreleder for det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, var hun med å etablere en doktorgrad for utøvende kunstnere.

Hennes forskningsinteresser er kunsthistorie og visuell kultur, individualiseringsprosesser i kultur og samfunn, makt og demokrati. Meyer skriver også essays og annen sakprosa av skjønnlitterær karakter.

Meyer har vært en aktiv bidragsyter i det offentlige ordskiftet. Hun har blant annet vært spaltist i Morgenbladet (1998) og i Dagbladets Magasinet (1999), og morgenkåsør i P2. I 2019 grunnla hun forlaget Kalliope kunstbøker.

I 2008 mottok hun Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling^[6] og i 2010 Universitetsforlagets lærebokpris.

Bibliografi

1988: Når bilder formidler. En bok om visuell kommunikasjon. (med Gunnar Danbolt) Universitetsforlaget
1990/93: (red.): Estetikk og historisitet, Universitetet i Bergen
1995: Pippi leser teksten. Essays om maktens språk og språkets makt. Huitfeldt forlag
1999: Normalitet og identitetsmakt, Siri Meyer & Thorvald Sirnes (red.). Ad Notam forlag
2000: Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase? Siri Meyer (red.). Gyldendal Akademisk
2001: Varene tar makten. Erling Dokk Holm & Siri Meyer (red.) Gyldendal Akademisk
2001: Makt og umoral. Siri Meyer (red.). Aschehough
2002: Fanden går i kloster. Elleve tekster om det andre. Randi Gressgård & Siri Meyer (red.). Spartacus
2002: Kunnskapsmakt. Siri Meyer & Sissel Myklebust (red.). Gyldendal Akademisk
2002: Suget etter virkelighet. En reise i Himalaya. Birthe Marie Løveid & Siri Meyer. Pax forlag
2003: Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.). Gyldendal Åkademisk
2003: Imperiet kaller. Et essay om maktens anatomi. Spartacus.
2004: Krig, rett og retorikk. Jens Kjeldsen & Siri Meyer (red.). Rhetor forlag.
2005: Den lille Machiavelli. Maktspill til hverdagsbruk. Aschehoug
2006: Ibsen på frifot. Vigmostad & Bjørke
2008: Det innovative mennesket Fagbokforlaget
2009: Hva er et bilde. Om visuell kultur Pax Forlag
2010: Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere Universitetsforlaget
2013: Kunst og visuell kultur. En historisk innføring. Pax forlag
2015: Kunst og etikk. En innføring. Cappelen Damm
2018: Kunst og arkitektur ved Universitetet i Bergen. Henrik von Achen & Siri Meyer (red.). Fagbokforlaget
2020: Wonderland. Om Bjørn Båsens kunst. Kalliope kunstbøker
2021: Vendepunkter. En antologii. Kalliope kunstbøker

Referanser

^ Bergens Tidende, utgitt 4. juni 2012, besøkt 28. juni 2021, «Siri Meyer trives med jobben og liker seg i Bergen. I morgen fyller kunsthistorieprofessoren 60 år.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Klassekampen, arkiv.klassekampen.no, utgitt 2003, besøkt 28. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bergens Tidende, utgitt 30. mai 1994, besøkt 28. juli 2021, «Siri Meyer er født i Oslo. Hun tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen i 1983.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com, besøkt 28. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Siri Meyer - Det samfunnsvitenskapelige fakultet». www.sv.uio.no (på norsk). Besøkt 9. juli 2022.
^ «Forskningspriser delt ut». Dagens Medicin (på norsk). 2008. Besøkt 28. juli 2021.

[hash-f2ea5a813e8494aeadc04b0e4d44b0527d580489-1] Bergens Tidende, utgitt 4. juni 2012, besøkt 28. juni 2021, «Siri Meyer trives med jobben og liker seg i Bergen. I morgen fyller kunsthistorieprofessoren 60 år.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-da95970e114e2e654829581a559ae54367427d5a-2] Klassekampen, arkiv.klassekampen.no, utgitt 2003, besøkt 28. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-65ae743da804e55f3103ec4b06c0a7596f2c4a43-3] Bergens Tidende, utgitt 30. mai 1994, besøkt 28. juli 2021, «Siri Meyer er født i Oslo. Hun tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen i 1983.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b54edd56012c07cecb0748e57bfb6c2c5df17bcc-4] sys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com, besøkt 28. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] «Siri Meyer - Det samfunnsvitenskapelige fakultet». www.sv.uio.no (på norsk). Besøkt 9. juli 2022.

[6] «Forskningspriser delt ut». Dagens Medicin (på norsk). 2008. Besøkt 28. juli 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]