Hopp til innhold

Siri Bjerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Siri Bjerke (billedkunstner)
Siri Bjerke
Født19. juni 1958Rediger på Wikidata
Oslo
Død11. feb. 2012[1]Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBerg videregående skole
FarJuul Bjerke
SøskenRune Bjerke
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Norges miljøvernminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerGuro Fjellanger
EtterfølgerBørge Brende

Siri Bjerke (født 19. juni 1958 i Oslo, død 11. februar 2012[2]) var en norsk politiker (Ap).

Hun var miljøvernminister fra 2000 til 2001 i Jens Stoltenbergs første regjering. Siri Bjerke var datter av økonomen Juul Bjerke og søster til DNB-sjef Rune Bjerke.[2]

Hun hadde psykologi grunnfag fra Universitetet i Oslo. Siri Bjerke ble valgt inn i AUFs sentralstyre i 1979. Hun var blant annet AUFs representant i Palestinafronten og Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner.

I perioden 1980–83 var hun kommunalrådssekretær i Oslo, og etter dette utredningssekretær for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1983–86, og internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet 1986–93.

Bjerke var varerepresentant på Stortinget for Oslo i periodene 1997–2001 og 2001–2005. Hun var statssekretær i Utenriksdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering og Thorbjørn Jaglands regjering. Bjerke var fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001 minister i Miljøverndepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering.

I perioden 2002 til 2005 var Bjerke direktør for næringspolitikk i Næringslivets Hovedorganisasjon. Fra 2005 arbeidet hun som divisjonsdirektør i Innovasjon Norge. Fra 2006 til 2007 var hun leder for Forsvarspolitisk utvalg.[3]

Siri Bjerke døde 53 år gammel av kreft etter en lang sykdomsperiode.[4] Hun etterlot seg mann og to barn.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Siri Bjerke (53) er død», verkets språk norsk, besøkt 5. juli 2012[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Siri Bjerke er død. Aftenposten 12. februar 2012
  3. ^ NOU 2007:15 Et styrket forsvar
  4. ^ a b «Eksminister». Aftenposten. 13. februar 2012. s. 4. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]