Hopp til innhold

Signe Marie Stray Ryssdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Signe Marie Stray Ryssdal
Ryssdal i 1972.
Foto: Oslobilder
FødtSigne Marie Stray
22. juli 1924Rediger på Wikidata
Tromøya (Arendal)
Død19. mai 2019Rediger på Wikidata (94 år)
Arendal[1]
BeskjeftigelseAdvokat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleRolv Ryssdal (19541998)[2]
FarChristian Stray
MorSigrid Stray
SøskenAnna Lise Stray Sijthoff
BarnRolv Erik Ryssdal
Anders Christian Stray Ryssdal
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Signe Marie Stray Ryssdal (født 22. juli 1924 i Arendal, død 19. mai 2019 i Arendal[3][4][5]) var en norsk jurist, politiker og fylkesmann. Hun var den tredje kvinnen som ble høyesterettsadvokat.[6][7]

Juridisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Hun hadde egen advokatpraksis i Oslo 1956-1972 og ble i 1960 den tredje kvinnelige høyesterettsadvokaten. Nummer to var hennes mor, Sigrid Stray, som ble høyesterettsadvokat i 1929.[8]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Hun var også politiker for Venstre, vararepresentant til Stortinget fra 1965 til 1973 og var første kvinnelige rådmann i Oslo. Hun var sosialrådmann i Oslo fra 1972 til 1983. I 1968 ble hun utnevnt til styreformann for Rikstrygdeverket, et verv hun hadde til 1980. Fra 1983 til 1993 var hun fylkesmann i Aust-Agder. Som pensjonist var hun også aktiv i Norsk Pensjonistforbund.[9]

I hele sitt liv arbeidet hun for likestilling og kvinners rettigheter, blant annet for at kvinner skulle få odelsrett og for full barnehagedekning.

Hun var datter av høyesterettsadvokatene og Venstre-politikerne Sigrid Stray (1893–1978) og Christian Stray (1894–1981). Hennes mor var norges andre kvinnelige høyesterettsadvokat.[7] Hun overtok eierskapet av gården Sofienlund på Tromøy etter at faren døde i en bilulykke i 1981. Hun var gift med høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, som døde i 1998.

Hun hadde tre barn, Rolv Erik Stray Ryssdal, Anders Christian Stray Ryssdal og Kristine Elene Stray Ryssdal.[10][11][7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.agderposten.no, besøkt 20. mai 2019, «"...døde i Arendal 18. mai..."»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 20. mai 2019, «"Gift 22.12.1954 med Rolv Ryssdal (1914–98)."»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vårt Oslo: Oslos første kvinnelige rådmann, Signe Marie Stray Ryssdal, er død, av Arnsten Linstad og NTB, 19. mai 2019
  4. ^ Stavelin, Inger (19. mai 2019). «Signe Marie Stray Ryssdal er død». Agderposten (på norsk). Arkivert fra originalen 28. mai 2019. Besøkt 19. mai 2019. 
  5. ^ «Signe Marie Stray Ryssdal er død». rett24 (på norsk). 20. mai 2019. Besøkt 21. mai 2019. 
  6. ^ Minneord av tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith - Aftenposten 31. mai 2019
  7. ^ a b c «Synergiker'n [portrettintervju med Rolv Erik Ryssdal]». Aftenposten. 8. juni 2014. Besøkt 12. september 2017. «Sånn kan det gå når man vokser opp i et hjem der far Rolv Ryssdal var høyesterettsjustitiarius i 15 år, mens mor Signe Marie Stray Ryssdal, hun fyller nitti til sommeren, har vært høyesterettsadvokat, tidligere sosialrådmann og fylkesmann i Aust-Agder.» 
  8. ^ «Signe Marie Stray Ryssdal: Jeg er ikke noe forbilde». Advokatbladet. 19. juli 2013. Besøkt 11. september 2017. «Signe Marie Stray Ryssdal er kvinnelig høyesterettsadvokat nummer tre i Norge. Hennes mor, Hamsunadvokaten var nummer to, og Elise Sem var nummer en. Som sin mor og Elise Semb har Signe Marie betydd mye for kvinnesaken i Norge, men hun ser ikke på seg selv som noe forbilde.»  (Intervjuet ble foretatt i 2006.)
  9. ^ «Signe Marie Stray Ryssdal: Jeg er ikke noe forbilde». Advokatbladet. 19. juli 2013. Besøkt 11. september 2017. «Den 82-årige, vevre kvinnen er ikke lett å få tak i. Hun reiser mye utenlands, og er en viktig talsmann for Norsk Pensjonistforbund. Nå sitter hun i det sentrale helseutvalget til pensjonistforbundet, og kjemper for bedre rettigheter for de eldre.» 
  10. ^ «Ryssdal-familien vant – etter 15 år i tvist». Rett24. 28. juni 2019. 
  11. ^ «Høyesteretts dom 24. juni 2019, HR-2019-1206-A, (sak nr. 18-179157SIV-HRET». Høyesterett. 24. juni 2019. Arkivert fra originalen 29. juni 2019. Besøkt 29. juni 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]