Setningslogikk
Setningslogikk (også utsagnslogikk, proposisjonslogikk eller junktorlogikk) er en grunnleggende gren av den moderne logikken. Den ligger i skjæringspunktet mellom filosofi og matematikk idet den benytter seg av algebraiske metoder for å belyse sannheten av utsagn eller setninger. Setningslogikk har også fått stor betydning for digitalteknikken, som benytter mange av de samme sannhetsfunksjonene.
Sannhetsfunksjoner og junktorer – som ikke, og, eller og hvis – er en sentral del av setningslogikken. Hvis utsagn knyttes sammen gjennom disse, kan sannheten direkte avledes fra enkeltutsagnenes sann- eller usannhet.
Setningslogikkens foregangsmenn var George Boole, Augustus De Morgan og Gottlob Frege. Disse grunnla fagfeltet som i dag er kjent som boolsk algebra, som setningslogikken er en del av.
Vanligvis brukes i setningslogikken kun to sannhetsverdier: «sann» og «usann». I løpet av 1900-tallet ble det imidlertid utviklet flere former for flerverdilogikk. Disse tar hensyn til ubestemthet (f.eks. intuisjonistisk logikk), uskarphet (kvantelogikk) og usikkerhet (fuzzy-logikk).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Propositional logic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
