Serafim av Sarov
| Serafim av Sarov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1754 Kursk | ||
| Død | 2. jan. 1833 (78 år) Sarov | ||
| Beskjeftigelse | Munk, ortodoks prest, Eastern Orthodox monk | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Nizjnij Novgorod oblast | ||
Sankt Serafim av Sarov (født Prokhor Isidorovitsj Mosjnin, 19. julijul./ 30. juli 1759greg. eller 1754 i Kursk i Russland, død 2. januarjul./ 14. januar 1833greg. i Sarov) var en russisk munk og mystiker. Sankt Serafim bodde i klosteret i Sarov, men virket som åndelig far for det dengang lille nonneklosteret i Divejevo, noen km fra Sarov. St. Serafim er en av de mest elskede av de russiske helgnene, og ble kanonisert den 19. julijul./ 1. august 1903greg. etter personlig påtrykk fra tsar Nikolai II. Hans relikvier ble oppbevart i en gullsarkofag i Sarovklosteret, men under revolusjonen ble relikviene gjemt av nonnene fra Divejevo, som sydde dem inn i lerret. Bolsjevikene var meget oppsatt på å finne relikviene, da det etter tradisjonen ble sagt at St. Serafim hadde forutsett kommunistenes maktovertakelse og fall.
Men i kaoset under revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen, forsvant relikviene ut av historien. I 1991, på slutten av Gorbatsjovs reformperiode, ble relikviene gjenfunnet i kjelleren i et ateistisk museum i Leningrad, fortsatt innsydd i lerret, merket med påskriften "gamle malerier". Sommeren 1991 ble relikviene ført til Moskva under stor kirkelig festivitas, med bl.a patriark Aleksij II til stede. Klosteret i Sarov var fortsatt ikke gjenåpnet, men det ble bestemt at relikviene skulle oppbevares i nonneklosteret i Divejevo. Det er i dag et av de store ortodokse pilegrimsmålene i Russland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]