Hopp til innhold

Segismundo Casado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Segismundo Casado
FødtSegismundo Casado López
10. okt. 1893[1]Rediger på Wikidata
Segovia
Død18. des. 1968[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Madrid
BeskjeftigelseMilitært personell, offiser, soldat Rediger på Wikidata
Embete
  • Ministro de la Guerra (1939–1939) Rediger på Wikidata
NasjonalitetSpania
Signatur
Segismundo Casados signatur

Segismundo Casado López (født 1893 i Nava de la Asunción, Segovia, død 1968 i Madrid) var en spansk offiser i Den andre spanske republikk under den spanske borgerkrig.

Casado var sønn av an offiser, og gikk 15 år gammel inn i det kongelige kavaleriakademiet i Valladolid, og hadde da borgerkrigen brøt ut i 1936 avansert til major og tjenestegjorde som leder av president Manuel Azañas vaktstyrke.

Tidlig under borgerkrigen bidro Casado i å utvikle en militær strategi for republikkens krigføring i det sentrale Spania. Han deltok i forsvaret av Madrid og i slaget ved Jarama. I 1938 ble han utnevnt til oberst og kjempet i slaget ved Brunete. Året etter ble han kommandant for de republikanske styrkene i sentrumsområdet. 4. mars 1939, da han var overbevist om at statsminister Juan Negrín var i ferd med å ta makten sammen med Partido Comunista de España, foretok han et statskupp med støtte fra den vestlig orienterte delen av sosialistpartiet PSOE, blant andre Julián Besteiro og desillusjonerte anarkister og etablerte den anti-Negrín Junta de Defensa Nacional.

General José Miaja i Madrid sluttet seg til kuppmakerne to dager senere, og starter arrestasjon av kommunister i byen. Negrin forberedte seg på dette tidspunktet å flykte til Frankrike, og beordret Luis Barceló å ta tilbake kontrollen over Madrid, og han ikke lyktes med, og etter flere dagers harde kamper ble Barceló tatt til fange av anarkistiske tropper under ledelse av Cipriano Mera og henrettet.

Casado prøvde på dette tidspunktet å innlede fredsforhandlinger med Francisco Franco, med Franco godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. De gjenværende republikanske styrkene i Madrid var da ikke lengre villige til å kjempe, og Francos nasjonalistiske styrker rykket inn i Madrid uten å møte nevneverdig motstand 27. mars 1939. Casado flyktet til Valencia hvor han flyktet videre med et engelsk fartøy i slutten av mars. Han ble i eksil i Venezuela til han fikk vende tilbake til Spania i 1961.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13741918d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]