Sebrafisk

Sebrafisk
	Nomenklatur
	Danio rerio; Buchanan-Hamilton, 1822
	Synonymi
	[Barilius rerio], ; [Cyprinus chapalio], ; [Brachydanio rerio], ; [Cyprinus rerio], ; [Danio lineatus], ; [Nuria rerio], ; [Perilampus striatus]
	Populærnavn
	sebrafisk, ; sebradanio
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Beinfisker
Orden	Karpefisker
Familie	Karpefamilien
Slekt	Danio
	Økologi
Habitat:	ferskvann
Utbredelse:	Ganges, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Burma

Sebrafisk (Danio rerio) er en tropisk fisk i karpefamilien. Det er en utbredt art i akvariehandelen. Den brukes også i vitenskapelig forskning.

Fisken har navnet etter sine fem vannrette blå striper på sidene. Noen ganger brukes ordet sebrafisk også om skorpionfisker som har hvite og svarte striper.

Sebrafisken holder stort sett til i elver, kanaler og vann, men finnes også i saktestrømmende eller stillestående vann, spesielt rismarker. Den blir ca. 6 cm lang, og lever i omtrent fem år.

I akvariehandelen finnes det varianter med lange finner og andre farger. I det siste har genmanipulerte varianter med grønt eller rødt fluoriserende protein også blitt kommersielt tilgjengelige.

Sebrafisk er en hardfør art, og den regnes som et godt valg for nybegynnere. Den formerer seg også lett, og sprer 300-500 egg fritt i vannet.

Hannene er torpedoformet, og har gylne striper mellom de blå stripene. Hunnene har en større, lysere mage, og har sølv-striper i stedet for gull.

Sebrafisk er sårbar overfor Oodinium, Pseudoloma neurophilia og Mycobacterium.

Forskning

Sebrafisk er en utbredt og nyttig modellorganisme for studier av virveldyrs utvikling og genfunksjoner. Dette er fordi det er enkelt å få dem til å formere seg, og de utvikler seg fra egg til larveform på under tre dager. For genetiske forskningsgrupper er sebrafisken et utmerket forsøksdyr og brukes i mange laboratorier for å erstatte eller supplere «høyere» virveldyr som rotter og mus. Sebrafisk har omtrent 26 000 gener.^[1]

Sebrafisken er en av de få fiskeartene som har vært i verdensrommet.

Embryoet er transparent, så hvis forskere modifiserer fiskens genotype i eggstadiet, kan de se resulterende endringer i organform eller dynamikk etter bare tre dager.

I tillegg har sebrafisken evnen til å regenerere finner, hud, hjertet og hjernen (i larvestadiene). Forskere har ofte kuttet i halefinnene og analysert gjenveksten for å teste for mutasjoner. Denne forskningen er ledende i det vitenskapelige samfunnet når det gjelder å forstå gjenvekst/helingsprosesser hos virveldyr.

Resultatene fra den genetiske forskningen har også blitt brukt til å fremstille en akvariefisk med fluoriserende pigmenter. Andre varianter er gyllen, sandfarget og langfinnet fisk.

I desember 2005 identifiserte en studie av den gylne stammen genet som er ansvarlig for disse fiskenes uvanlige pigmentering. Genet heter SLC24A5. Dette genet ser ut til å være nødvendig for produksjonen av melanin. Det har senere vist seg at dette genet hos mennesker er forbundet med hudfarge, og svært forskjellig mellom europeere med lys hud og afrikanere med mørk hud.

Unaturlig utbredelse

Sebrafisk har blitt introdusert og etablert seg i Japan og USA. Fisken har også blitt observert i Colombia.

Referanser

^ «Scientists crack mystery behind huge variety of goldfish breeds：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019.

Eksterne lenker

(en) sebrafisk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) sebrafisk i Encyclopedia of Life
(en) sebrafisk i Global Biodiversity Information Facility
(en) sebrafisk hos FishBase
(en) sebrafisk hos ITIS
(en) sebrafisk hos NCBI
(en) Kategori:Danio rerio – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Danio rerio – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Danio rerio – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Danio rerio - FishBase
Forskningsartikkel om prosjekt hvor sebrafisk er blitt brukt^{[død lenke]}

[1] «Scientists crack mystery behind huge variety of goldfish breeds：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019.

[1]