Hopp til innhold

Scheunenviertel (Berlin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Scheunenviertel er en historisk betegnelse på et område i Mitte, Berlin, beliggende mellom Hackescher Markt og Rosa-Luxemburg-Platz.

Idag blir betegnelsen ofte brukt om hele det område som innrammes av Friedrichstrasse, Torstrasse, Karl-Liebknecht-Strasse og Spree. Egentlig omfatter imidlertid Scheunenviertel kun den del av Spandauer Vorstadt som ligger øst for Rosenthaler Strasse. I nord grenser området mot Teutoburger Platz og Kollwitzplatz i Prenzlauer Berg.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Heinrich Zille: Hof im Scheunenviertel (gård i Scheunenviertel)

Scheune er det tyske ordet for låve, mens Viertel betyr kvarter eller bydel. Ordet Scheunenviertel ble brukt om det område eller gateløp i landsbyen hvor høylåvene ble plassert. Den store brannfaren og faren for selvantenning av det nyskårete høyet, gjorde at låvene ble lagt til et område ved inngangsporten til landsbyen.

Prøyssen

[rediger | rediger kilde]

Fredrik Vilhelm av Brandenburg nedla i 1670 av brannsikkerhetsgrunner forbud mot å ha låver innenfor byområdet. I 1672 anviste han plass for 27 låver i umiddelbar nærhet til den daværende bymuren. Dermed oppsto dagens Scheunenviertel. Alexanderplatz var på den tiden landbruksmarked bl.a. med levende dyr, og for dette formålet var det stort behov for høy og halm. Nord for dagens Dircksenstrasse som omtrent følger den gamle bymuren, fantes store landbruksområder. Scheunenviertel var dermed også bosted for landararbeiderne som arbeidet utenfor muren. Området beholdt sitt navn på folkemunne også etter at muren var revet og området bebygget.

Fredrik Vilhelm I av Preussen bestemte i 1737 at Berlins jødiske befolkning som ikke allerede hadde eget hus, skulle flytte til Scheunenviertel. Denne loven og den samtidige regel om at jødene kun hadde lov til å passere gjennom de nordlige byportene, medførte at det i området oppsto en sterk jødisk kultur. I tillegg til oppføringen av den tidligere Alte Synagoge i Heidereutergasse, ble det i området også etablert kirkegården Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte og i umiddelbar nærhet Jüdischer Friedhof Schönhauser Allee.

For de mange østjødiske innvandrerne til Berlin på 1800-tallet, var Scheunenviertel det område i byen de først søkte til. Det var vanlig at familiene på dagtid delte sine små leiligheter med skiftarbeidere som arbeidet om natten, og som hadde bruk for et sted å sove. Sigarettproduksjon hvor hele familien deltok i arbeidet, var en utbredt næring i Scheunenviertel i den andre halvdel av 1800-tallet.

Etter industrialiseringen

[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av industrien fikk stor innvirkning på Scheunenviertel. Etter grunnleggelsen av Det tyske riket i 1871 ble Berlin en av de største industribyer i Europa. Befolkningstettheten steg kraftig i løpet av få år, men den store innflyttingen til byen ble ikke fulgt opp med tilstrekkelig boligbygging. I de små og gamle husene i Schunenviertel var boforholdene særdeles trange, men fortsatt ble for stadig flere innflyttere dette det første oppholdssted. De få soveplassene i utleieleilighetene ble ofte fordelt i samsvar med skiftene i Borsigverket. Den som ikke sov eller arbeidet drev gjerne gatelangs eller tilbrakte tid i de tallrike kneipene i bydelen.

Som følge av de katastrofale boforhold og sosiale forhold bestemte Berlin magistrat at Scheunenviertel skulle omreguleres fra 1906/1907. Fra de tidligere åtte låvesmauene ble det etablert et nytt gatenett omkring Rosa-Luxemburg-Platz:

  • Første Scheunengasse – idag nedbygget
  • Andre Scheunengasse – idag Rosa-Luxemburg-Straße
  • Tredje Scheunengasse – idag Zolastraße
  • Fjerde Scheunengasse – idag Weydingerstraße
  • Lille Scheunengasse – idag nedbygget

Utbruddet av den første verdenskrigen medførte at den sosiale omstruktureringen av bydelen ble avbrutt, slik at den eldre bebyggelse fremdeles er i behold vest i området. Omkring Rosa-Luxemburg-Platz er oppført moderne bygninger.

Scheunenviertelpogromen i 1923

[rediger | rediger kilde]
Gatehandel i Scheunenviertel 1933

I de første årene av Weimarrepublikken ble Scheunenviertel mål for pogromer med utgangspunkt i den daværende hyperinflasjon. Ifølge en avisartikkel 23. november 1923 hadde bakerlauget satt opp prisene på brød til det mangedobbelte. Tusenvis av arbeidsledige samlet seg foran arbeidskontoret i Gormannstrasse for å få kompensasjon for prisstigningen. Folkemengden ble imidlertid fortalt at det ikke fantes penger. Agitatorer reiste seg deretter og påsto at Galiziere som var navnet på innvandrende jøder fra øst, planmessig hadde skaffet seg kontantene på forhånd. Denne oppfatningen spredte seg i Scheunenviertel og raseriet ble rettet mot alt og alle som så «jødisk» ut. Jødiske borgere ble trukket ut av sine boliger og banket opp, butikker ble plyndret og ødelagt.[1] I samtidige aviser som Vossische Zeitung kunne man lese at politiet hadde opptrådt påfallende tilbakeholdne, selv om det hadde vært enkelt for dem å opprettholde ro og orden.

[rediger | rediger kilde]
1933: Berlinpolitiet gjennomsøker i samarbeid med nasjonalsosialitiske hjelpestyrker, bygninger i Scheunenviertel

Scheunenviertel blir ofte forvekslet med Spandauer Vorstadt. Den historiske bakgrunn for dette er at Scheunenviertel i begynnelsen på 1900-tallet hadde utviklet seg til et sosialt brennpunkt. Området var preget av fattigdom, prostitusjon og kriminalitet og hadde derfor et dårlig rykte blant Berlins befolkning. Den tilgrensende vestre delen av Spandauer Vorstadt var bebodd en mer velstående del av befolkningen, men også her med et stort innslag av jøder. Bl.a. fantes her den reformerte jødiske menighet med sin Neue Synagoge i Oranienburger Straße. Nasjonalsosialistene fant det for sitt formål hensiktsmessig å bruke det negativt ladete begrepet Scheunenviertel også om den vestelige del av Spandauer Vorstadt.

Idag forbindes betegnelsen Scheunenviertel ikke lenger med det tidligere negative rykte. Tvert i mot er det etter 1990 skjedd en betydelig gentrifisering av området og rundt Neue Schönhauser Strasse finnes moteforretninger og kafeer. Nærheten til Hackescher Markt, Oranienburger Straße og Kastanienallee gjør også området attraktivt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ „Vor 75 Jahren: 5. November 1923“ Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine. Besøkt 22. april 2012

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]