Hopp til innhold

Saturns ringer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saturn formørker Solen, fotografert av romsonden Cassini-Huygens.
«Saturns ringer» er også navnet på en roman av W.G. Sebald

Saturns ringer er det største ringsystemet i solsystemet. De er 250 000 km brede, men bare 1 km tykke,[1] og sannsynligvis rester etter én eller flere måner som har gått i oppløsning. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet når deler av det går i oppløsning. Partiklene ser ut til å være for det meste vann-is, og innimellom er det antagelig noen isdekte steiner.[1]

De viktigste ringene er her navngitt.

Ringene består egentlig av minst syv ringer – Ring D, C, B, A, F, G og E. Kun A, B og C kan observeres fra Jorden.[1]

Saturn er en gammel planet dannet for 4,5 milliarder år siden, og noen målinger tyder på at både ringene og flere av Saturns mer enn 60 måner er nesten like gamle. Andre målinger tyder på at kanskje er bare 10-100 millioner år gamle, blant annet viser de ingen tegn til å ha samlet så mye støv som kunne forventes etter flere milliarder år.[2]

«Delinger» er mellomrom mellom eller i ringene. De skyldes trolig månene som trekker steinene til seg ved hjelp av tyngdekraften.

Cassinis deling ligger mellom Ring B og A og er 4 800 km bred.[1] Den er oppkalt etter Giovanni Cassini som oppdaget den i 1675. Saturns måne Mimas er (trolig) grunnen til Cassini-gapet.

Enckes deling ligger i A-ringen, og er langt svakere en Casini-mellomrommet. Navnet anses ofte som misvisende, ettersom Encke sannsynligvis aldri observerte det.[1]

Navn Avstand fra Saturns
senter (km)
Bredde (km) Oppkalt etter
D-ringen 67 000 - 74 500 7 500
C-ringen 74 500 - 92 000 17 500
Columbos deling 77 800 100
Maxwells deling 87 500 270 James Clerk Maxwell
B-ringen 92 000 - 117 500 25 500
Cassinis deling 117 500 - 122 200 4 700 Giovanni Cassini
Huygens' deling 117 680 285-440 Christiaan Huygens
A-ringen 122 200 - 136 800 14 600
Enckes deling 133 570 325 Johann Encke
Keelers deling 136 530 35 James Keeler
S/2004 1R Ukjent 190 (?)
F-ringen 140 210 30-500
G-ringen 165 800 - 173 800 8 000
E-ringen 180 000 - 480 000 300 000

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Saturn». De Ni Planetene. Arkivert fra originalen 4. september 2011. Besøkt 21. august 2011. 
  2. ^ Lasse Biørnstad: «Hva vet vi om Saturns ringer», forskning.no 15. juni 2019