Salmesymfonien (Sæverud)
| «Salme». Symfoni i én sats med fem avdelinger | |||
|---|---|---|---|
| Op. 27 Symfoni av Harald Sæverud Symfoni nr. 7 | |||
| Periode | Neoklassisismen | ||
| Komponert | 1944–1945 | ||
| Premieredato | 1. oktober 1945 | ||
| Typisk lengde | 20 minutter | ||
| Satser/akter | 1 | ||
«Salme». Symfoni i én sats med fem avdelinger, opus 27 [Symfoni nr. 7] av Harald Sæverud fra 1945 er den tredje og siste av hans såkalte «krigssymfonier». Skrevet på slutten av andre verdenskrig med freden i sikte har den et langt lysere og mer optimistisk uttrykk enn hans to foregående symfonier. Sæverud ga symfonien undertittelen «Trengselens, kampens, troens og takkens symfoni. Fars og mors symfoni».
Besetning
[rediger | rediger kilde]Verket er skrevet for et orkester bestående av 3 fløyter (hvorav 1 piccolofløyte og 1 fløyte doblet med piccolo), 2 oboer, 2 klarinetter, 3 fagotter (hvorav 1 kontrafagott), 4 valthorn, 3 trompeter, 3 tromboner, 1 tuba, pauker, klokkespill, celesta, harpe, orgel (ad lib) og strykere.
En typisk framføring varer rundt 20 minutter. Verket er tilegnet Sæveruds foreldre og er utgitt på Musikk-Husets forlag (1957).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Harald Sæveruds syvende symfoni ble skrevet i løpet av de siste to krigsårene. Okkupasjonstiden var kunstnerisk sett en produktiv periode for Sæverud som bl.a. resulterte i tre symfonier og verker som «Rondo amoroso» og «Kjempeviseslåtten». «Jeg følte at mitt arbeide måtte bli en personlig krig på kniven med Tyskland» sa Sæverud selv om krigsårene.[1] Symfonien, som fikk tittelen «Salme». Symfoni i én sats med fem avdelinger, opus 27, ble urfremført av Musikkselskapet «Harmonien» under ledelse av komponisten selv den 1. oktober 1945 på en helnorsk konsert i Koncert-Palæet i Bergen. Bare noen uker senere ble den også spilt av Filharmonisk selskaps orkester i Oslo.
I motsetning til de to sorgtunge foregående symfoniene er «Salme» enkel og melodisk. Dette bruddet forklarte Sæverud slik: «Man vil kanskje bli forbløffet over at [...] symfonien [...] er så enkel i forhold til mine tidligere verker, men det er fordi krigen fikk meg over til folkevisen, ikke en etterligning av folkevisen, men jeg måtte synge landets og naturens sanger som en protest mot dem som kom».[2]
Verket
[rediger | rediger kilde]Verket består av én sats med fem avdelinger som spilles uten pause:
- «Kirkesang»
- «Julekveld-variasjoner»
- «Stavkirkeklokker»
- «Fuga»
- «Lovsang»
Symfonien er bygget opp rundt et musikalsk materiale bestående av to «koraler» og en «salme» som alt er originalt materiale. Første avdeling, «Kirkesang», åpner med 1. koral i de dype strykerne. Etter et klimaks presenteres «salme»:
![\layout {\context {\Score \omit BarNumber}}
\new PianoStaff <<
\new Staff = "up"
\relative c'' {
\time 4/4
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 80
\key c \major
%\override TextScript #'X-offset = #-5
<<{c4(^\markup {\concat { \dynamic f }\italic { cantabile espress.}} d) bes d }\\{f,1-"vln, vla, cl"}>>|
<<{f'4( g) d2}\\{bes2 a}>>|
<<{es'8 f g4~ g8\espressivo f es4}\\{g,2 a}>>|
<<{c4( d)~ d2}\\{g,1}>>|
<<{c4( d bes) d}\\{g,1}>>|
<<{f'4( g) }\\{b,2}>> <d c>^[]|
<<{f8 g a4~ a8\espressivo g f4}\\{des2 c}>>|
<<{es4 d~ d2}\\{bes2( a4) c}>>|
<<{es4 f g a}\\{bes,(\< a) a( g)}>>|
<<{g' bes( a2)}\\{c,4 d(\! es\> c)\!}>>|
<<{g'4 f d f}\\{a, c bes a}>>|
<<{es' g( fis2)}\\{g,(\< gis4)\> a\!}>>|
<<{fis'8(-> g) d4 f d}\\{c8(-> bes) a4 gis a8( g) }>>|
<<{c2( bes)}\\{fis8[(\> g]) g( bes a g f es)\!}>>|
}
\new Staff = "down"
\relative c'' {
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 80
\key c \major
\clef "bass"
%\override TextScript #'X-offset = #-5
<<{d,1^\markup {\concat { \dynamic mp }\italic { cantabile espress.}} }\\{bes2-"vcl, bsn" a}>>|
<<{d1}\\{g,2 f}>>|
<<{d'1}\\{es,2 f}>>|
<<{g'4( f es c)}\\{a1}>>|
<<{es'4( d cis) d-\shape #'((0 . -3) (0 . -1) (0 . -1) (0 . -0.1))(~}\\{bes2( a)}>>|
<<{d8[\change Staff = "up" es_ [f g) as4_( bes8 as)]]}\\{g,2 f}>>|
<<{g'1 }\\{e,2 es}>>|
<<{ges'2( f4) e }\\{c,2( d)}>>|
<<{es'1 }\\{g,2 f}>>|
<<{a'2( c4) es,}\\{es,2( f)}>>|
<<{c'4 d f es}\\{es,2 d}>>|
<<{a'4 bes c es}\\{c,2( d)}>>|
<<{d'4 c b c}\\{es,2 e4 fis}>>|
<<{es'2( d)}\\{g,4( a bes c)}>>|
} >>](http://upload.wikimedia.org/score/c/j/cjdtdocxi73j4unsz2cyios5rdg8lb1/cjdtdocx.png)
«Salme» blir deretter repetert med 2. koral i understemmene. Neste avdeling, «Julekveld-variasjoner», er bygget rundt variasjoner over salmemelodien. Tredje avdeling, «Stavkirkeklokker», er en fantasi basert på et motiv fra «salme». Motivet bearbeides videre i følgende avdeling, «Fuga», i programheftet til urfremførelsen kalt «Kampe og trengsler», som er en bredt anlagt fuge. I den avsluttende avdelingen, «Lovsang», samles alle trådene i en triumferende avslutning.
Symfonien er sterkt tonalt forankret både harmonisk og melodisk. Symfoniens hovedtonearten er B-dur, men Sæverud har samtidig en gjennomført bruk av akkordfremmede toner.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Årstallet angir utgivelsesår
- 1959: Odd Grüner-Hegge, Filharmonisk Selskaps Orkester (Triola NK-592-A)
- 1978: Karsten Andersen, Bergen Filharmoniske Orkester (Phillips 6507 063)
- 1997: Dmitri Kitajenko, Bergen Filharmoniske Orkester (Simax Classics PSC 3124)
- 1997: Aleksandr Dmitrijev, Stavanger Symfoniorkester (BIS-CD-822)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Grinde (1971), s. 285
- ^ Reitan og Bentzon (1997), s. 217
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Grinde, Nils (1971). Norsk musikkhistorie. Hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år. Oslo: Universitetsforlaget.
- Reitan, Lorentz; Bentzon, Inger (1997). Harald Sæverud : (1897-1992) : mannen, musikken og mytene. Oslo: Forum/Aschehoug. ISBN 82-03-29078-7.