Salangsverket
| Salangsverket | |||
|---|---|---|---|
 Ruin av produksjonsbygg som tilhørte Salangsverket | |||
| Land |  Norge | ||
| Høyde o.h. | 5 meter | ||
 Salangsverket 68°55′00″N 17°43′00″Ø | |||
Salangsverket er et tidligere jernverk i Salangen kommune. Etableringen av jernverket startet i 1907, og driften ble stanset allerede i 1912.[1]
Salangen-området er en del av den kaledonske fjellkjede.[2] Det var den svenske konsulen Nils Persson som sammen med ingeniør Alfred Hasselbom oppdaget og skaffet seg rettighetene til malmforekomstene i Salangen i Troms. Persson hadde kjøpt et større areal på Storhaugen av en krets lokale grunneiere. Kjøpesummen var på 100 000 riksdaler. I 1903 startet han prøveboringer i området.
Persson solgte sine rettigheter i Salangen videre. Salget fant sted i 1906, og kjøperen var to tyske interessenter.[3] De gikk sammen i et «storkonsern» som bar navnet Salangen Bergverksaktieselskap. Det nye bergverket startet med tilreisende eksperter som kom fra Tyskland sammen med direktøren Johannes Müller (født 1876).[2]
Det ble anlagt dagbrudd på Storhaugen, mens foredling og utskiping foregikk på Langneset.[4] Oppbyggingen av anlegget startet i 1907, og hele verket stod ferdig bygget i 1909. Produksjonsanlegget bestod av blant annet knuseverk, separasjonsverk, briketteringsverk, kull-lager, kraftstasjon og verksted. Malmen skulle fraktes vekk fra Salangen i båt, derfor ble det anlagt kai. Dessuten ble det bygget taubane og jernbane.[2] Den første utskipingen skjedde våren 1910, da en last jernbriketter forlot Langneset.[4]
I tillegg til produksjonsanlegget ble det bygget opp boliger og andre fasiliteter for de ansatte og deres familier. Det nye lokalsamfunnet fikk også bakeri, slakteri, posthus, fotograf og butikker. Også hotell og kafeer ble åpnet på stedet.[2]
-
Kart over Salangen jernmalmsfelt. Ukjent årstall. Trykket i målestokk 1:10 000. Original dokumentstørrelse ca 68 cm x 92 cm. Et eksemplar befinner seg hos Statens kartverk Sjø i Stavanger. -
Postkort med teksten Salangvorket utgitt i Tyskland i 1908 av Brück & Sohn Kunstverlag. På fotografiet sees smeltehytta i bakgrunnen og taubanen i forgrunnen (Eisenhütte und Seilbahn). -
Postkort av "Salangvorket", Brück & Sohn Kunstverlag (1908). Fotografi av smeltehytten med skorstein (Eisenhütte mit Schornstein).
-
De store betongkonstruksjonene etter anlegget ved Sagfjorden står i dag som et monument over industrieventyret 1907–1912, med kultur- og naturstier omkring.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Salangsverket - et industrieventyr - Sør Troms museum». www.kulturitroms.no. Besøkt 20. juli 2017.[død lenke]
- ^ a b c d Wågø (red.), Solvår; Rønhaug, Eliseus Johan; Johannessen, Gunnar Aker (1997). Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm: Salangsverket. Tromsø: Troms fylkeskommune, Kulturetaten. s. 9. ISBN 8278190356.
- ^ «Salangsverket. Et nordnorsk industrieventyr. Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold - PDF». docplayer.me. Besøkt 20. juli 2017.
- ^ a b Rønhaug, Eliseus Johan (1996). Salangen kommune 125 år 1871-1996: jubileumsskrift. Sjøvegan: Kommunen. s. 25. ISBN 8299396506.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Salangsverket – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Solvår Wågø (red.): Ut av svartaste fjell - den rø'aste malm : Salangsverket, Troms fylkeskommune, Kulturetaten (1997)
- Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold: Salangsverket. Et nordnorsk industrieventyr