Rue Saint-Honoré

Rue Saint-Honoré er en gate i 1. arrondissement i Paris. Ger lå en gang klosterkirken Saint-Honoré. Langs gater ligger en rekke museer og luksusforretninger. Det er ikke langt til Jardin des Tuileries og Saint-Honoré-markedet. Gateløpet er fra middelalderen.

Gatens forlengelse mot vest løp ut i forstedene, og heter rue du Faubourg Saint-Honoré.

Rue Saint-Honoré har i løpet av sin lange historie hatt mange navn:

Mellom rue de la Lingerie og rue de la Tonnellerie hat rue de la Chausseterie fra 1300 til 1600-tallet.
Mellom den nå forsvunne rue Tirechappe og rue de l'Arbre Sec hadde navnet rue du Chastiau Festu (1300) eller rue du Château Fêtu.
Mellom rue de l'Arbre Sec og den nå forsvunne rue du Rempart har hett rue de la Croix du Trahoir, rue de la Croix du Tiroir eller rue du Traihoir, du Traihouer, du Trayoir, du Trahoir, du Triouer, du Trioir mellom 1200- og 1300-tallet; og rue de la chaussée Saint-Honoré fra 1450.
Mellom den nå forsvunne rue du Rempart og rue Royale hadde gaten etter hverandre navnene chemin de Clichy (1204), grand chemin Saint-Honoré (1283), chaussée Saint-Honoré (1370), grand chemin de la porte Saint-Honoré (1392), chemin Royal (1393), nouvelle rue Saint-Louis (1407), grand rue Saint-Louis (1421), rue Neuve-Saint-Louis (1430), grande rue du Faubourg Saint-Honoré (1609), chaussée Saint-Honoré (1634) og rue Neuve-Saint-Honoré (1638)
I 1966 fikk delen mellom Palais-Royal, Théâtre Français og place André Malraux navnet place Colette.

Steder og hendelser

Den 8. september 1429 ble Jeanne d'Arc særet ved Porte Saint-Honoré da hun uten fremgang angrep Paris, som da var holdt abv engelskmennene.
I 1631 ble den gamle byport Porte Saint-Honoré, ved rue de Richelieu, revet, og en ny ble bygd, ved rue Royale.
I 1670 ble byens nordlige befestningsverker revet, og gaten fikk navnet boulevard Saint-Honoré, og løp fra rue Saint-Antoine til rue Saint-Martin.
nr 9: Den 14. mai 1610 ble kong Henrik IV av Frankrike (Henri IV) myrdet her av François Ravaillac.
nr 92: Den 15. januar 1611 ble skuespillerforfatteren kjent som Molière født her.
nr 129 er fødested og tidslig boosted for Louis Gaston Hebert, wn av grunnleggerne av Canada - han reiste så i 1620 med kone og tre barn til ''Nouvelle-France..
nr 145: Den protestantiske kirke Oratoire du Louvre.
nr 146, 148 og 150: Her er gravmonumentet til kong Filip II.
nr 182: Immeuble des Bons-Enfants, en avdeling av det franske kulturministerium, ble bygd mellom 2000 og 2004.
nr 204: Palais-Royal (opprinnelig Palais-Richelieu), bygd i 1629 av kardinal Richelieu, er nå også stedet for Comédie-Française.
nr 211: Det tidligere Hôtel de Noailles (senere Bertin) ble bygs i 1715 av Pierre Cailleteau dit Lassurance på stedet for det tidligere Hôtel Pussort - noen deler av førstnevnte er bevart. Det er omgitt av Hôtel Saint-James et Albanys bygninger.
nr 263 og 265: Église Notre-Dame-de-l'Assomption de Paris
nr 273: Under den franske revolusjon bodde Sieyès her.
nr 284: Église Saint-Roch
nr 398: Maximilien de Robespierre ble skjult her av Maurice Duplay. Vognen som bragte Robespierre til giljotinen på place de la Concorde den 28. juli 1794 stanset opp kort her foran huset.

Litteratur

Bernard Stéphane and Franz-Olivier Giesbert. Petite et Grande Histoire des rues de Paris. Paris: Albin Michel, 2000. ISBN 2-226-10879-3. ISBN 978-2-226-10879-1
Bernard-Claude Galey. Origines surprenantes des noms de villages, des noms des rues de Paris et de villes de province. Paris: Le Cherche Midi, 2004. ISBN 2-7491-0192-1. ISBN 978-2-7491-0192-7.
Anne Thorval. Promenades sur les lieux de l'histoire: D'Henri IV à Mai 68, les rues de Paris racontent l'histoire de France. Paris: Paragamme, 2004. ISBN 2-84096-323-X. ISBN 978-2-84096-323-3.

Eksterne lenker

(en) Rue Saint-Honoré (Paris) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata