Hopp til innhold

Ronald Pognon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ronald Pognon
Født16. nov. 1982[1]Rediger på Wikidata (41 år)
Le Lamentin
BeskjeftigelseSprinter Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
SportFriidrett
Høyde186 centimeter
TrenerGuy Ontanon (2004-2006)
Pierre-Jean Vazel (2006-2009)
Guy Ontanon (2010-)
Klubb(er)Es Montgeron
Nasjonale titler60 m innendørs: 2005 og 2006
200 m: 2005
Personlige rekorder, utendørs
Dato
21.1.06
5.7.05
28.8.05
Øvelse
60 m
100 m
200 m
Tid
6,62 s
9,99 s
20,27 s
Oppdatert 23.6.2011
Personlige rekorder, innendørs
Dato
19.2.05
28.8.05
Øvelse
50 m
60 m
Tid
5,67 s
6,45 s
Oppdatert 23.6.2011

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Frankrikes flagg Frankrike
Friidrett:
De olympiske ringer Olympiske leker
BronseLondon 20124 x 100 m
Friidrett VM i friidrett
Gull 2005 Helsingfors4x100 m
Friidrett EM i friidrett
Bronse 2006 Göteborg4x100 m
Friidrett EM i friidrett innendørs
Bronse 2007 Birmingham600 m

Ronald Pognon (født 16. november 1982) er en fransk sprinter. Han spesialiserte seg tidligere på 200 meter, men har endret fokus over på kortere sprintdistanser. Han hadde europarekorden på 60 meter innendørs fra februar 2005 til mars 2009[2], og var den første franskmannen som løp raskere enn 10 sekunder på 100 meter.[3] Hans fremste medalje til nå er gull på 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2005.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Som junior deltok han ved Junior-VM i friidrett 2000, og fikk der sølv på 4 x 100 meter stafett. Han deltok også på 200 meter individuelt, uten å nå finalen. Hans personlige rekord på 200 meter den gangen var 21,25 sekunder, mens hans personlige rekord på 100 meter var 10,50 sekunder. Året etter tok han gull på 200 meter og sølv på 4 x 100 meter ved Junior-EM i friidrett 2000.

I 2002 hadde han forbedret rekordene sine til hhv. 20,65 og 10,24 sekunder, og han nådde semifinalen på 200 meter ved EM i friidrett 2002. Ved EM 2002 kom han også på fjerdeplass på 4 x 100 m stafett sammen lagkamerater David Patros, Issa-Aimé Nthépé og Jérôme Éyana.[4]

Han skiftet deretter fokus til 100 meter. Han vant gull på 100 meter ved U23-EM i friidrett 2003 i Bydgoszcz. På seniornivå nådde han semifinalen på samme øvelse både ved VM i friidrett 2003 og sommer-OL 2004. Ved OL deltok han også på stafetten, men det franske laget nådde ikke finalen. Han senket sin personlige rekord tid til 10,13 sekunder i 2003 og 10,11 i 2004, begge ganger i Castres.

Gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]
Pognon (nr. 2 fra venstre) ved EM i Barcelona 2010.

I 2005 startet han sesongen med å sette fransk innendørsrekord på 60 meter, med 6,45 sekunder den 2. mars i Karlsruhe. Han vant sølvmedalje på samme øvelse ved EM i friidrett innendørs 2005.

Han deltok senere ved VM i friidrett 2005, både på 100 og 200 meter, men nådde ikke finalen. Bedre gikk det på 4 x 100 m stafett, der han vant gull sammen med lagkameratene Ladji Doucouré, Eddy De Lepine og Lueyi Dovy. Han avsluttet 2005-sesongen med femteplass ved World Athletics Final. Han satte personlig rekord på både 100 og 200 meter denne sesongen. Han løp på 9,99 sekunder ved Lausanne Super Grand Prix i juli, og 200 meter på 20,27 sekunder i Rieti Grand Prix i august. Han ble med det den første franskmann til å løpe under 10 sekunder, og bare fire europeiske løpere hadde løpt raskere; Francis Obikwelu (9,86), Linford Christie (9,87), Dwain Chambers (9,97) og Jason Gardener (9,98).[3]

I 2006 kom han på sjetteplass ved VM i friidrett innendørs i Moskva, og fjerdeplass ved EM i friidrett i Göteborg. Han løp inn til sjetteplass ved World Athletics Final 2006, med en ny bestenotering for sesongen på 10,10 sekunder. I EM var han med å vinne bronsemedalje på stafetten, bak Storbritannia og Polen. Frankrike stilte da med et helt nytt lag: Oudéré Kankarafou, Pognon, Fabrice Calligny og David Alerte. På slutten av sesongen, ble Pognon valgt ut til å delta ved Verdenscupen i friidrett 2006, der han kom på femteplass på 100 meter.

Etter toppen av karrieren

[rediger | rediger kilde]

I 2007 vant Pognon bronse på 60 meter ved EM i friidrett innendørs i Birmingham, med tiden 6,60. Han hadde løpt raskere tidligere i sesongen; 6,55 sekunder. Utendørs konkurrerte han ikke denne sesongen. Han kom tilbake og konkurrerte igjen i 2008, men greide bare 6,68 på 60 m innendørs dette året. Imidlertid greide han 100 meter på 10,13 sekunder i juli i Rethimno, og kvalifiserte seg til OL i Beijing. På 100 meter i OL kom han på tredjeplass i innledningsheatet sitt, bak Tyrone Edgar og Darvis Patton, med tiden 10,26 sekunder. I andre runde forbedret han tiden sin til 10,21 sekunder, men greide ikke å kvalifisere seg til semifinalen, da han endte på fjerdeplass. Han deltok ikke på 4 x 100 m stafett, selv om Frankrike stilte lag der.

Pognon kvalifiserte seg til andre kvalifiseringsrunde ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Der løp han på 10,27, og nådde ikke semifinalen. Et par dager senere løp han finalen på 4 x 100 meter, sammen lagkameratene Christophe Lemaitre, Eddy de Lépine og Martial Mbandjock, men de endte på åttende- og sisteplass i finalen med tiden 39,21.

Han startet 2010-sesongen med en sjetteplass på 60 meter ved VM i friidrett innendørs i Doha. Den 9. juli satte Christophe Lemaitre ny fransk rekord på 100 meter, og slettet Pognons rekord fra 2005.

I august 2010 deltok han ved EM i Barcelona, der han kvalifiserte seg til semifinalen på 100 meter. Han gikk imidlertid ikke til finalen, og kom på sjetteplass i sin semifinale med tiden 10,43.

Den 20. februar 2011, ved det franske mesterskapet i Aubiere, løp han inn til tredjeplass på 60 meter med tiden 6,70, bak Christophe Lemaitre (6,58) og Martial Mbandjock (6,66). I juni 2011 deltok han i et Ibero-amerikansk møte i Huelva i Spania. Her kom han på andreplass på 100 meter med tiden 10,45, og ble kun slått av cubanske Yuniel Pérez.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 179795[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ European Athletics - European Alltime Indoor Top 30, besøkt 24. juni 2011.
  3. ^ a b European Athletics - European Alltime Top 30 Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine., besøkt 24. juni 2011.
  4. ^ Sporting Heroes – 2002 European Championships in Munich, Germany – Mens Results, besøkt 24. juni 2011.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]