Hopp til innhold

Roger Goodell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roger Goodell
Født19. feb. 1959[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Jamestown
BeskjeftigelseCommissioner of the National Football League, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedWashington & Jefferson College
EktefelleJane Skinner (1997–)
FarCharles Goodell
SøskenMichael Goodell
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
NFLs 6. kommissær
1. september 2006–
ForgjengerPaul Tagliabue
Roger Goodell på Commons

Roger Stokoe Goodell (født 19. februar 1959 i Jamestown i New York) er en amerikansk forretningsperson som har vært National Football Leagues (NFL) kommissær siden 2006.

Goodell begynte sin karriere i NFL i 1982 som en praktikant i ligaens kontorer i New York nder daværende kommissær Pete Rozelle. Stillingen sikret han seg ved å sende brev til ligaens kontorer og til hvert av de 28 lagene.[2][3] I 1983 tok han en sitlling som praktikant med New York Jets, men var tilbake i ligaens administrasjon i 1984 som en assistent i ligaens public relations-avdeling.[4][5][6]

I 1987 ble Goodell utpekt til assistent for presidenten av American Football Conference, Lamar Hunt, og under kommissær Paul Tagliabue involverte jobben hans flere oppgaver relatert både til idretten og administrasjon, som resulterte i at han ble utpekt til Executive Vice President and Chief Operating Officer i desember 2001. Som NFLs COO tok Goodell ansvar for fotballaspektet i ligaen samt dommerne. Han ledet NFL Ventures, som tilså ligaens forretninger inkludert media, markedsføring og salg, utvikling av stadioner og strategisk planlegging.[7]

Goodell var veldig involvert i tariffoppgjøret med NFLPA og NFL-eierne i løpet av sommeren 2011.[8] Han spilte også en stor rolle i utvidelse og omorganisering av ligaen, utviklingen av stadioner og lanseringen av NFL Network og lisensavtaler for TV-dekning.[7]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Goodell ble født i Jamestown i New York den 19. februar 1959[9] til senator Charles Ellsworth Goodell fra New York og hans første kone Jean (Rice) Goodell fra Buffalo i New York. Goodell gikk på Bronxville High School, hvor han som senior var kaptein på skolelagene i amerikansk fotball, basketball og baseball og ble utpekt til årets idrettsutøver på skolen.[10] På grunn av skader kunne han ikke spille amerikansk fotball i college.[11] I 1981 ble han uteksaminert fra Washington & Jefferson College i Washington i Pennsylvania med en grad i økonomi.[9][12][13][14]

Som NFLs kommissær

[rediger | rediger kilde]

Utvelging

[rediger | rediger kilde]

Da Tagliabue gikk av med pensjon var Goodell en av kandidatene for stillingen. Under den andre og tredje avstemningen var Goodell og Gregg Levy de eneste som fikk stemmer (Goodell 17, Levy 14). Goodell økte sin ledelse til 21–10 i den tredje avstemningen, kun én stemme fra seier, og i den femte avstemningen endret to eiere sine stemmer til å sikre en majoritet på to tredjedeler for Goodell (23 stemmer mot Levys 8).[6] Oakland Raiders avstod fra å stemme i alle rundene.

Den 8. august 2006 ble Goodell valgt til Tagliabues etterfølger; han inntok stillingen den 1. september, samme dato som Tagliabue måtte tre av.[15]

Den 8. august 2006 ble Goodell valgt som Paul Tagliabues etterfølger i stillingen.[16] Han var en av fire finalister for stillingen; i femte stemmerunde vant han knapt før han ble enstemmig godkjent av alle eierne. Han inntok stillingen 1. september 2006, like før begynnelsen av 2006-sesongen. Den 6. desember 2017 annonserte NFL at Goodell hadde signert en ny kontrakt med start i 2019.[17] Han har blitt beskrevet som «the most powerful man in sports.»[18][19][20]

Handlinger

[rediger | rediger kilde]

Goodell mener at hans hovedansvar som kommissær er å beskytte sprotens integritet og gjøre den tryggere—«protecting the shield», som han selv sier det (en referanse til NFLs logo).[21] Noen av hans handlinger relatert til dette har derimot tiltrukket kritikk.[22]

I 2014 ble Goodeell tildelt en Outstanding Civilian Service Award fra Department of the Army Civilian Awards for sitt arbeid for amerikanske tropper og familier som NFLs kommissær.[23]

NFL i Europa

[rediger | rediger kilde]

NFL Europe, som ble stiftet i 1995 og etter 2005 hadde fem av seks lag i Tyskland, ble etter 2007-sesongen nedlagt av Goodell. NFL International Series ble introdusert i oktober 2007, som arrangerer årlige seriekamper i London.

Spilleres oppførsel

[rediger | rediger kilde]

Etter et år med flere skandaler rundt noen spilleres oppførsel av banen annonserte Goodell i april 2007 en ny NFL Personal Conduct Policy. Tennessee Titans cornerback Pacman Jones og Cincinnati Bengals wide receiver Chris Henry var de to første spillerne som ble suspendert under det nye reglementet,[24] og Chicago Bears defensive lineman Tank Johnson ble suspendert en måned senere for blant annet å ha kjørt i påvirket tilstand. Den 31. august 2007 suspenderte Goodell Dallas Cowboys' quarterbacks coach Wade Wilson i fem kamper og bøtela ham $100 000 og New England Patriots safety Rodney Harrison i fire kamper uten lønn etter at de innrømte bruk av ulovlige midler for henholdsvis medisinske formål og for å få skader til å gro kjappere. Ligaen indikerte til Wilson at hans strengere straff kom på grunnlag av at «people in authority [are held] in higher regard than people on the field.»"[25] Goodell har også suspendert følgende spillere for oppførsel:

Dato(er) suspendert Varighet Navn Posisjon Lag
10. april 2007 2007-sesongen Adam "Pacman" Jones[24] Cornerback Tennessee Titans
De første 8 kampene av 2007-sesongen Chris Henry[24] Wide receiver Cincinnati Bengals
4. juni 2007 De første 8 kampene av 2007-sesongen Terry "Tank" Johnson[26] Defensive tackle Chicago Bears
24. august 2007 – 27. juli 2009 Suspendert de to første kampene av 2009-sesongen og kunne spille i uke tre. Kunne spille i de to siste sesongoppkjøringskampene. Michael Vick[27] Quarterback Atlanta Falcons
14. oktober 2008 Ubestemt tid
(endte opp med minstekravet på fire kamper) 		Adam "Pacman" Jones[28] Cornerback Dallas Cowboys
13. august 2009 Hele 2009-sesongen Donté Stallworth Wide receiver Cleveland Browns
21. april 2010 De første 6 kampene av 2010-sesongen (senere endre ttil 4 kamper på grunn av god oppførsel) Ben Roethlisberger Quarterback Pittsburgh Steelers
29. november – 11. desember 2011 Uke 13 og 14 i 2011-sesongen Ndamukong Suh[29] Defensive tackle Detroit Lions
7. september 2014 – november 2014 De første to ukene av 2014-sesongen pluss ti ekstra uker (originalt 2 kamper, deretter endret til ubestemt tid etter en video av overfallet ble publisert, som senere ble løftet etter 12 uker)[30] Ray Rice Running back Baltimore Ravens

I tillegg til suspensjoner har Goodell også bøtelagt spillere for oppførsel på banen. For eksempel bøtela NFL Pittsburgh Steelers linebacker James Harrison, Falcons cornerback Dunta Robinson og New England Patriots safety Brandon Meriweather den 19. oktober 2010 etter at de var involvert i kontroversielle taklinger søndagen før. Goodell publiserte en melding til alle lagene i ligaen hor han sa at «It is clear to me that further action is required to emphasize the importance of teaching safe and controlled techniques, and of playing within the rules.»[31] NFLs reaksjon til taklingene var også kontroversiell, og Goodell ble kritisert av spillere som Troy Polamalu som mente at han hadde for mye kontroll og makt over straff av spillere, og at han tok feil avgjørelser.[32]

To nasjonale grupper, CREDO og UltraViolet, har levert opprop med over 100 000 signaturer hvor de Goodell og NFL blir bedt om å «address its domestic violence problem.» Dette kom etter at Ray Rice ble suspendert i to kamper etter å ha blitt anklaget for å ha overfalt forloveden sin Janay Palmer, som han nå er gift med.[33]

Spygate

[rediger | rediger kilde]

Den 13. september 2007 straffet Goodell New England Patriots og hovedtrener Bill Belichick etter at New England hadde forsøkt å filme New York Jets' forsvarssignalisering fra en ulovlig posisjon den 9. september. Belichick fikk den høyeste boten NFL kunne ulegge på $500 000. Patriots ble bøtelagt $250 000 og måtte frasi seg et draft pick i først runde av NFLs draft i 2008. Goodell var såpass streng mot Patriots fordi han mente at Belichicks autoritet over idrettsaspektet av organisasjonen (Belichick fungerer som lagets general manager og hovedtrener) var såpass omfattende at hans avgjørelser også ble sett på som organisasjonens.[34] Goodell sa at han vurderte å suspendere Belichick, men mente at bøtelegging og å frata dem et pick i draftet ville være mer effektivt enn en suspensjon.[35]

Streiken i 2011

[rediger | rediger kilde]

Goodell er også kjent for sitt arbeid under NFL-streiken i 2011. Før begynnelsen av 2011-sesongen jobbet Goodell med NFL-eierne og NFLPA om å komme frem til en løsning på streiken som varte fra 11. mars til 5. august.[36] På oppfordring fra noen av lagene arrangerte han konferansesamtaler med eiere av sesongkort hvor han diskuterte tariffavtalen og holdt en spørretime hvor han svarte på forskjellige spørsmål relatert til ligaen.[37]

Bountygate

[rediger | rediger kilde]

I mars 2012 avslørte Goodell bevis om at spillere og trenere for New Orleans Saints hadde innført et dusørprogram hvor Saints' forsvarsspillere fikk bonuser for å slå spillere på motstanderlag ut av kampen. Daværende defensive coordinator Gregg Williams styrte programmet og opp mot 27 spillere var involvert. Senere samme måned delte Goodell ut noen av de strengeste straffene i NFLs historie. Han suspenderte Williams, som hadde forlatt laget for å bli St. Louis Rams' defensive coordinator, på ubestemt tid (straffen ble løftet før 2013-sesongen). Goodell suspenderte også hovedtrener Sean Payton gjennom hele 2012-sesongen, general manager Mickey Loomis i åtte kamper, og assisterende hovedtrener Joe Vitt i seks kamper. I tillegg fikk Saints en maksbot på $500 000 og måtte frasi seg draft picks i andre runde i 2012 og 2013.[38] Goodell viste at han var svært misfornøyd med at de som var involvert i programmet hadde løyet under to separate etterforskninger utført av ligaen. Det bli ikke lagt ned sanksjoner mot noen av spillerne, og Goodell sa at han ikke kom til å straffe noen spillere før NFLPA hadde fullført sin egen etterforskning av situasjonen.[39]

Dommerstreiken i 2012

[rediger | rediger kilde]

Ligaen og NFL Referees Association hadde ikke klart å komme til enighet om en tariffavtale innen juni 2012. Dette resulterte i at NFL stengte de vanlige dommerne ute og startet 2012-sesongen med andre dommere.[40][41]

Erstatningene bestod av dommere fra mindre populære colleger og high schools. Det ble ikke brukt noen dommere fra NCAA Division I fordi ligaen ville beskytte dem fra represalier fra fagforeningen og la dem fortsette å jobbe sine planlagte kamper i den pågående sesongen med college football.[42] I tillegg forhindre mange av conferencene i Division I sine dommere fra å delta ettersom at flere av dommerlederne var daværende og tidligere dommere i NFL.[43][44]

Til tross for at Goodell i sesongoppkjøringen sa at han trodde de nye dommerne kom til å «do a credible job»,[45] ble de uerfarne erstatningene kritisert av journalister og spillere. Etter den andre uken av seriespillet publiserte NFLPA et brev til eierne hvor de refererte til Goodells tidligere handlinger som kommissær:

It is lost on us as to how you allow a Commissioner to cavalierly issue suspensions and fines in the name of player health and safety yet permit the wholesale removal of the officials that you trained and entrusted to maintain that very health and safety. It has been reported that the two sides are apart by approximately $60,000 per team. We note that your Commissioner has fined an individual player as much in the name of "safety." Your actions are looking more and more like simple greed. As players, we see this game as more than the "product" you reference at times. You cannot simply switch to a group of cheaper officials and fulfill your legal, moral, and duty obligations to us and our fans. You need to end the lockout and bring back the officials immediately.[46]

Hjerneskader i spillere

[rediger | rediger kilde]
Se også: Hjernerystelser i amerikansk fotball

Unde Goodell kom NFL den 30. august 2013 frem til et forlik med tidligere NFL-spillere over hodeskader.[47] Det ble opprettet et kompensasjonsfond på $675 millioner som tidligere spillere kunne hente ut penger fra, avhengig av medisinsk tilstand. Kraftige diagnoser som amyotrofisk lateralsklerose og diagnostisering av kronisk traumatisk encefalopati post morten kan gi opp mot $5 millioner i kompensasjon.[47] Av resten av forliket skulle $75 millioner brukes på medisinske undersøkelser og $10 millioner på forskning og utdannelse.[47] I januar 2014 nektet derimot District Judge Anita B. Brody å godta forliket fordi «the money wouldn't adequately compensate the nearly 20,000 men not named in the suit».[48] I 2014 ble den øvre grensen fjernet fra summen.[49]

Deflategate

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deflategate

Etter at NFL suspenderte New England Patriots' quarterback Tom Brady i fire kamper for hans påståtte involvering i at ansatte for laget slapp luft ut av baller, som ar indikert i Wells-rapporten, anket NFLPA suspensjonen den 14. mai 2015.[50] Til tross for forespørselen om en nøytral megler annonserte NFL at Goodell skulle lede Bradys ankeforhandlinger,[51] som ble avholdt den 23. juni.[52]

Goodell annonserte at suspensjonen ikke skulle løftes den 28. juli, og refererte da til at ødeleggelsen av Bradys mobil, som ble regnet som kritisk viktig bevis, viste at Brady «knew about, approved of, consented to, and provided inducements and rewards in support of a scheme by which, with Mr. Jastremski's support, Mr. McNally tampered with the game balls.»[53] Samme dag søkte NFL om å få bekreftet Goodells håndhevelse av suspensjonen i en føderal domstol i Manhattan.[54] En dag etter at suspensjonen ble opprettholdt kritiserte Brady og Patriots' eier Robert Kraft ligaen, og Brady sa at han aldri blitt «made aware at any time during Mr. Wells investigation, that failing to subject my cell phone to investigation would result in ANY discipline.»[55][56]

Den 4. august beordret district judge Richard M. Berman at transkripsjonen fra Bradys ankehøring skulle offentliggjøres. Journalister fant tidlig motsetninger mellom hva Goodell hadde sagt og Bradys vitneforklaring, spesifikt angående det økende antallet telefonsamtaler mellom Brady og en av lagets ansatte, John Jastremski, i ukene før AFC Championship Game og Super Bowl XLIX. Yahoo! Sports’ Dan Wetzel påpekte at selv om Goodell, da han annonserte at suspensjonen skulle opprettholdes, at BRady påstod at an kun hadde snakket med Jastremski og forberedelser før Super Bowl, som ville vært mistenksomt dersom det stemte på grunn av den økende mengden kommunikasjon mellom de to, hadde Brady under høringen forklart at andre samtaler, inkludert påstandene om baller med mindre luft enn standarden, ble diskutert.[57] NFL ble også kritisert for å ha hatt en interessekonflikt i høringen da en av advokatene som jobbet på Wells-rapporter, Lorin Reisner, kryssforhørte Brady på vegne av ligaen; det ble også stilt spørsmål ved Ted Wells' uavhengighet i etterforskningen, som ligaen ofte bekreftet, da han vitnet at NFLs advokat Jeff Pash hadde gjennomgått rapporten.[58]

Den 3. september opphevde Berman Bradys suspensjon for mangel på en rettferdig rettergang.[59] Eksperter kritiserte Goodell for å ha nektet Brady retten til en rettferdig rettergang for å opprettholde en ekstrem straff, og for hans arroganse i å anta at han var over NFLs regler. Wetzel sa at «Judge Berman didn't declare Brady innocent on Thursday; he declared the NFL guilty of violating federal law in trying to declare Brady guilty.»[60] CBS Bostons Michael Hurley påpekte at NFLs sak var fokusert på artikkel 46 i ligaens tariffavtale, men Berman viste til samme artikkel som bevis på at ligaen ikke hadde vært rettferdig.[61]

NFL annonserte at ligaen skulle anke Bermans kjenning noen få timer etter den ble offentliggjort.[62] Ankehøringen ble avholdt 3. mars 2016.[63] Under høringen Under høringen forhørte dommerpanelet advokaten for NFLPA Jeffrey L. Kessler hardere enn advokaten for NFL Paul Clement, og Circuit Judge Denny Chin sa på et punkt at «the evidence of ball tampering is compelling, if not overwhelming.»[64]

Den 25. april gjeninnførte domstolen Bradys suspensjon på fire kamper i 2016-sesongen. Circuit Judge Barrington Daniels Parker, Jr. og Circuit Judge Chin skrev at de ikke kunne «second-guess» meglingen, men at de kun avgjorde at den «met the minimum legal standards established by the Labor Management Relations Act of 1947».[65] Circuit Chief Judge Robert Katzmann var uenig, og skrev at NFLs bøter for bruk av et klister var «highly analogous» og at «the Commissioner was doling out his own brand of industrial justice.»[66] Den 21. mai 2015 publiserte The Washington Post en artikkel som kritiserte Goodells forsøk på å straffe Brady og beskrev det som «part of a personal power play», som støttet påstander om at han prøvde å demonstrere sin autoritet innad ligaen.[67]

Demonstrasjoner under nasjonalsangen

[rediger | rediger kilde]

Den 23. mai 2018 godtok kommissær Goodell og eierne i NFL en ny regel som krevde at alle spillerne stod oppreist under nasjonalsangen eller bli i garderoben under nasjonalsangen. Spillere som demonstrerte under nasjonalsangen på banen ville bli straffet av ligaen. I tilleg kunne hele lag få straff eller bli disiplinert av ligaen som resultat.[68][69]

Etter Black Lives Matter-protestene etter drapet på George Floyd har han gåt ttilbake på sin posisjon, og har oppfordret spillere til å snakke mer åpent om sine tanker og meninger.[70]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1997 giftet Goodell seg med tidligere nyhetsanker for Fox News Jane Skinner[71] og paret har to tvillingdøtre, født i 2001. Han har fire brødre, blant annet Tim, Senior Vice President for Hess Corporation og Michael, som er gift med Jack Kenny, skaperen av TV-serien The Book of Daniel. Webster-familien i TV-serien var løst basert på Goodell-familien.[72] Søskenbarnet Andy Goodell er medlem av New York State Assembly.

Goodell spilte seg selv i reklamen for NFL 100 før Super Bowl LIII.[73]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roger-Goodell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Crepeau, Richard C. (2014). NFL Football: A History of America's New National Pastime. University of Illinois Press. s. 171. ISBN 978-0-252-09653-2. 
  3. ^ Korth, Joanne (13. august 2006). «Dream job comes with challenges». St. Petersburg Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2017. Besøkt 6. oktober 2021. 
  4. ^ «Goodell, from PR intern to commissioner». NBC Sports (på engelsk). 9. august 2006. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 6. oktober 2021. 
  5. ^ Matuszewski, Erik; Eichelberger, Curtis (8. august 2006). «NFL Picks Goodell, Once an Intern, as Commissioner» (på engelsk). Bloomberg. Arkivert fra originalen 6. november 2012. Besøkt 6. oktober 2021. 
  6. ^ a b Maske, Mark (9. august 2008). «Commissioner Vote Was Close». NFL Insider (på engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 23. mai 2011. Besøkt 6. oktober 2021. 
  7. ^ a b «New Commissioner Joined NFL in 1982». ESPN (på engelsk). 9. august 2006. Besøkt 6. oktober 2021. 
  8. ^ Davis, Nate (5. august 2011). «Goodell, Smith Sign CBA at Hall of Fame». USA Today (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  9. ^ a b «Action for Healthy Kids Board of Directors». ActionForHealthyKids.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2006. Besøkt 6. oktober 2021. 
  10. ^ «Roger Goodell named NFL Commissioner». Scout.com (på engelsk). 9. august 2006. Arkivert fra originalen 31. oktober 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  11. ^ «Roger Goodell Biography». TV Guide (på engelsk). TV Guide. Besøkt 6. oktober 2021. 
  12. ^ «Roger S Goodell». Education for a Lifetime (på engelsk). Washington & Jefferson College. Besøkt 6. oktober 2021. 
  13. ^ King, Peter (8. august 2006). «Goodell named new commissioner». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  14. ^ «New commissioner joined NFL in 1982» (på engelsk). ESPN. 8. august 2006. Besøkt 6. oktober 2021. 
  15. ^ Goldberg, Dave (8. august 2006). «Roger Goodell chosen to succeed Paul Tagliabue as NFL commissioner» (på engelsk). Canada: CBC. Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  16. ^ «Goodell chosen as NFL's new commissioner». NFL.com (på engelsk). National Football League. 8. august 2006. Arkivert fra originalen 13. august 2006. Besøkt 6. oktober 2021. 
  17. ^ «Roger Goodell Signs Contract Extension That Could Net Him $40 Million A Year». MSN.com (på engelsk). 6. desember 2017. Arkivert fra originalen 7. desember 2017. Besøkt 6. oktober 2021. 
  18. ^ Feith, David (8. januar 2011). «Will the Lights Go Out in the NFL?». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  19. ^ Maske, Mark (9. august 2006). «Owners Pick Goodell as NFL Commissioner». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  20. ^ Gloeckler, Geoff; Lowry, Tom (26. september 2007). «Roger Goodell: The Most Powerful Man in Sports». Business Week (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2011. Besøkt 6. oktober 2021. 
  21. ^ «Goodell doesn't mention Roethlisberger». ESPN (på engelsk). 28. juni 2010. Besøkt 6. oktober 2021. 
  22. ^ «League of Denial: The NFL's Concussion Crisis». Frontline. PBS. 8. oktober 2013. 
  23. ^ Odierno, Raymond (29. april 2014). «April 28, 2014 -- CSA's remarks at Twilight Tattoo» (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  24. ^ a b c «NFL Goodell suspends Pacman for year; Henry for 8 games» (på engelsk). ESPN. 10. april 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  25. ^ Weisman, Larry (4. september 2007). «Harrison, Wilson hit with drug suspensions». USA Today (på engelsk). s. 8C. Besøkt 6. oktober 2021. 
  26. ^ Mayer, Larry (4. juni 2007). «NFL announces Tank Johnson suspension». ChicagoBears.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  27. ^ O'Dell, Larry (25. august 2007). «Vick Couldn't Scramble Out of This Mess». ABC News (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. august 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  28. ^ «NFL suspends Pacman Jones indefinitely». Associated Press via Google.com (på engelsk). 14. oktober 2008. Arkivert fra originalen 18. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2021. 
  29. ^ «League upholds Suh's Suspension». Fox Sports (på engelsk). 2. desember 2011. Besøkt 6. oktober 2021. 
  30. ^ «Ray Rice terminated by team, suspended by NFL after new violent video». CNN.com (på engelsk). 8. september 2014. Besøkt 6. oktober 2021. 
  31. ^ Peters, Craig (21. oktober 2010). «Titans Players React to NFL Memo on Increased Discipline for Illegal Hits». TennesseeTitans.com (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  32. ^ Kaboly, Mark (4. november 2010). «Polamalu thinks Goodell has too much authority». Pittsburgh Tribune-Review (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. november 2010. Besøkt 6. oktober 2021. 
  33. ^ Belson, Ken (1. august 2014). «Roger Goodell Defends Length of Ray Rice's Suspension». New York Times (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  34. ^ «NFL fines Belichick, strips Patriots of draft pick» (på engelsk). NFL. 13. september 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  35. ^ «Belichick draws $500,000 fine, but avoids suspension» (på engelsk). ESPN. 14. september 2007. Besøkt 6. oktober 2021. 
  36. ^ «Roger Goodell signs 10-year CBA». ESPN.com (på engelsk). 6. august 2011. Besøkt 6. oktober 2021. 
  37. ^ Kuriloff, Aaron (14. april 2011). «NFL's Goodell to Hold Call With Giants Season-Ticket Holders Amid Lockout» (på engelsk). Bloomberg. Besøkt 6. oktober 2021. 
  38. ^ Klemko, Robert (21. mars 2012). «Sean Payton suspended, Saints fined for bounty program». USA Today (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  39. ^ «Goodell Talks Punishments». ESPN. 21. mars 2013. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. 
  40. ^ Farmer, Sam (18. juli 2012). «NFL officials: Quality of games could suffer with replacement officials». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  41. ^ «NFL to use replacement refs» (på engelsk). ESPN. 29. august 2012. Besøkt 6. oktober 2021. 
  42. ^ Murphy, Brian (4. august 2012). «Minnesota Vikings, NFL turning to replacement officials, for better or worse» (på engelsk). Pioneer Press. Besøkt 6. oktober 2021. 
  43. ^ King, Peter (30. juli 2012). «A League At The Crossroads». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. «NFL refs now serve as supervisors of officials for five major conferences—the Big East, Big 12, Pac-12, Big Ten and Conference USA—and they won't allow officials from those conferences to work NFL games. The source said that, in solidarity with the NFL zebras, supervisors in other FBS conferences won't allow their officials to work NFL games either» 
  44. ^ Borden, Same (27. august 2012). «With Referees Out, N.F.L. Stars Throw Flag on Novice Fill-Ins». The New York Times (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  45. ^ «Replacement referees: NFL players fear negative effects, Sporting News poll finds». Sporting News (på engelsk). 24. august 2012. Arkivert fra originalen 6. oktober 2021. Besøkt 6. oktober 2021. 
  46. ^ David Smith, Michael (23. september 2012). «NFLPA accuses owners of "greed" for locking out referees». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 6. oktober 2021. 
  47. ^ a b c Connor, Tracy (30. august 2013). «NFL and players reach $765 million settlement over head injuries» (på engelsk). NBC News. Besøkt 6. oktober 2021. 
  48. ^ «Judge scuttles NFL's $760M concussion settlement». MarketWatch (på engelsk). 14. januar 2014. Besøkt 6. oktober 2021. 
  49. ^ Breslow, Jason (7. juli 2014). «Judge Approves NFL Concussion Settlement» (på engelsk). PBS. Besøkt 6. oktober 2021. 
  50. ^ «NFLPA appeals Patriots QB Tom Brady's four-game suspension». ESPN.com (på engelsk). 14. mai 2015. Besøkt 7. oktober 2021. 
  51. ^ Breech, John (14. mai 2015). «Roger Goodell will hear Tom Brady's appeal; no neutral arbitrator». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  52. ^ Melvin, Don (23. juni 2015). «Tom Brady's 'Deflategate' appeal hearing ends after 10 hours». CNN.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  53. ^ Howe, Jeff (28. juli 2015). «Highlights from Roger Goodell's ruling on Tom Brady appeal». Boston Herald (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  54. ^ Armstrong, Kevin (28. juli 2015). «NFL hopes to have expected Tom Brady lawsuit in New York and not Minnesota». New York Daily News (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  55. ^ Orr, Conor (29. juli 2015). «Tom Brady responds to Roger Goodell's ruling» (på engelsk). National Football League. Besøkt 7. oktober 2021. 
  56. ^ Almasy, Steve (29. juli 2015). «Tom Brady and Patriots owner attack NFL over 'Deflategate' decision». CNN.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  57. ^ Wetzel, Dan (5. august 2015). «Roger Goodell's manipulation of Tom Brady's testimony leaves NFL on slippery slope». Yahoo! Sports (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  58. ^ Florio, Mike (6. august 2015). «Ted Wells, "independent" investigator in name only». Pro Football Talk (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  59. ^ Orr, Conor (3. september 2015). «Judge nullifies Tom Brady's four-game suspension» (på engelsk). National Football League. Besøkt 7. oktober 2021. 
  60. ^ Wetzel, Dan (3. september 2015). «The arrogance of Roger Goodell». Yahoo! Sports (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  61. ^ Hurley, Michael (3. september 2015). «Hurley: After losing Deflategate, Roger Goodell should be embarrassed» (på engelsk). CBS Boston. Besøkt 7. oktober 2021. 
  62. ^ Patra, Kevin (3. september 2015). «NFL officially appeals Tom Brady decision» (på engelsk). National Football League. Besøkt 7. oktober 2021. 
  63. ^ McCann, Michael (1. mars 2016). «Deflategate is back in court: Preview of NFL's appeal hearing». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  64. ^ Volin, Ben (3. mars 2016). «Brady's lawyer feels pressure from judges». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  65. ^ Volin, Ben (25. april 2016). «Brady must serve 'Deflategate' suspension, appeals court rules». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2016. Besøkt 7. oktober 2021. 
  66. ^ Gershman, Jacob (25. april 2016). «Why the NFL Won its 'Deflategate' Appeal». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  67. ^ Jenkins, Sally (21. mai 2015). «In trying to restore his authority, Goodell undermined his credibility». Washington Post (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  68. ^ Knoblauch, Austin (23. mai 2018). «NFL expected to enact national anthem policy for '18» (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 7. oktober 2021. 
  69. ^ «Roger Goodell's statement on national anthem policy» (på engelsk). NFL Enterprises. 23. mai 2018. Besøkt 7. oktober 2021. 
  70. ^ America Protests Police Brutality and Systemic Racism (Video) (på engelsk). The Daily Show with Trevor Noah. 9. juni 2020. Besøkt 7. oktober 2021 – via YouTube. 
  71. ^ Schefter, Adam (8. august 2006). «Goodell now comes to the forefront» (på engelsk). NFL. Arkivert fra originalen 14. august 2006. Besøkt 6. oktober 2021. 
  72. ^ Sepinwall, Alan (august 2005). «TV's New Religious Saga». Beliefnet (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  73. ^ Iyer, Vinnie (16. februar 2019). «'NFL 100' commercial: Breaking down everything you saw in epic ad». Sporting News (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata
  • (en) Roger Goodell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roger_Goodell&oldid=24435170»