Robert Samut

Robert Samut
Født		12. okt. 1869 Floriana
Død		26. mai 1934 (64 år) Sliema
Beskjeftigelse		Komponist
Utdannet ved		University of Edinburgh
Utdannelse		Medisin
Nasjonalitet		Maltesisk
Utmerkelser		Ridder av Italias kroneorden
Robert Samut på Commons

Robert Samut (født 12. oktober 1869 i Floriana på Malta, død 26. mai 1934) var en maltesisk lege og musiker. Han er best kjent for å ha skrevet musikken til Maltas nasjonalsang, «L-Innu Malti», som ble framført første gang i 1923 og proklamert som landets nasjonalsang fra og med 1945.

Liv og virke

Medisinsk karriere

Samut ble født i byen Floriana på nordkysten av Malta. Fra han var liten viste han musikalsk talent, og ønsket en tid å studere musikk, men hans far aksepterte det ikke. Følgelig tok han en medisinsk utdannelse, slik hans to eldre brødre hadde gjort før ham. Han studerte medisin ved Maltas universitet og ved Universitetet ved Edinburgh, hvor han utmerket seg og fikk en medalje for eksepsjonell dyktighet i anatomi.

På Malta ble han utnevnt til professor i fysiologi og bakteriologi ved Maltas universitet. Han ble også nominert som spesialist i patologi ved Central Civil Hospital i Floriana. Som følge av at hans bror, professor Carmelo Samut, døde i 1915, ble han utnevnt til professor i anatomi og patologi ved Maltas universitet i tillegg til de to posisjonene han allerede hadde. I tillegg til sine posisjoner, tok han seg tid til hjemmebesøk og da mange av beboerne i Floriana var fattige, behandlet han dem uten kostnader.

Musikalsk karriere

Samut hadde mange talenter; han spilte piano med stor dyktighet, sang med en ren tenor, og malte i tillegg en del malerier. Han bidro til å gi Malta landets nasjonale identitet. Allerede i Edinburgh ble han en gang bedt om synge Maltas nasjonalsang, men det faktum at det ikke eksisterte, presset ham til å gjøre noe med det. Han skrev en del noter, men stort medisinsk arbeid fortrengte det. Først tidlig på 1920-tallet ble han bedt om å komponere en sang av direktøren for barne- og ungdomsskolene. Han husket sine enkle noter, og benyttet dem for å fullføre sangen som ble Maltas nasjonalsang.

Musikkstykket ble deretter gitt til den maltesiske dikteren Dun Karm Psaila, som skrev en tekst til. Den ferdige sangen ble dedikert til Maltas folk. Den 3. februar 1923 ble sangen, «L-Innu Malti», spilt for offentligheten for første gang under en konsert i Manoel Theatre. For en rekke år ble sangen spilt kun under feiringene ved 8. september, som er nasjonal fridag for å feire Maltas il-Vitorja, «seieren», men i 1936 bestilte King's Own Band, et filharmonisk orkester i Valletta, et arrangement for orkester, som ble framført den 8. september det samme året.

Folket på de maltesiske øyene aksepterte snart «L-Innu Malti», og det ble skikk at den ble spilt ved alle anledninger i sammenheng med framføringen av den britiske nasjonalsangen «God Save the King». Senere, da Malta fikk sitt selvstyre ble sangen framført for landets statsminister.

Siste år

Robert Samut Hall, konserthus, og en tidligere metodistkirke.

Under utførelsen av en obduksjon av en kvinne som hadde dødd av en merkelig sykdom, ble Samut smittet av hennes sykdom av årsaker som ikke godt forstått. I 1922 ble han forfremmet, men hans sykdom hadde gjort ham til invalid og sykdommen preget ham til hans død. Han fikk ikke oppleve framveksten av sin komposisjon. Han ble tatt med til Australia i håp om at en sjøreise ville være helsebringende, men fikk det motsatte resultatet. Etter et kort opphold reiste han tilbake til Malta hvor han bodde noen år i Sliema sammen med sin yngste datter Else. Han døde fredelig 64 år gammel i 1934, og ble gravlagt i kapellet Portelli ved kirkegården Addolorata.

Den 26. mai 1968 avduket Maltas statsminister Giorgio Borg Olivier en marmorplakett ved hans fødested. Lengre opp i den samme gaten er det en konserthall, Robert Samut Hall, som ble formelt oppkalt etter ham den 4. april 1975.