Hopp til innhold

Robert Knox

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Knox
Født4. sep. 1791[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh
Død20. des. 1862[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (71 år)
London
BeskjeftigelseMilitærlege, kirurg, anatom, zoolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
Universitetet i Paris, Sorbonne
Royal High School
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBrookwood gravlund[6]
Medlem avRoyal Society of Edinburgh
Académie nationale de médecine
UtmerkelserFellow of the Royal Society of Edinburgh
Fellow of the Ethnological Society of London
Robert Knox på Commons

Robert Knox (født 4. september 1793 i Edinburgh – død 20. desember 1862 i London) var en skotsk anatom, zoolog, kulturviter og lege. Han var den mest populære foreleser i anatomi i Storbritannia, hvor han introduserte teorien om transcendental anatomi, men er nå mest kjent for sitt engasjement i Burke og Hare-mordene. Det ble problemer med å skaffe kadavre for disseksjon etter at loven Anatomy Act 1832 ble vedtatt, og uenigheter med profesjonelle kolleger i Skottland ødela hans karriere, men det at han flyttet til London gjorde ikke saken bedre. Hans senere pessimistiske syn på menneskeheten sto i skarp kontrast til hans ungdommelige idealer, som tilhenger av idéene til Étienne Geoffrey Saint-Hilaire.

Knox viet den siste delen av sitt liv til å teoretisere på evolusjon og etnologi. Hans arbeid på sistnevnte var kontroversielt og overskygget hans bidrag til evolusjonsteorien, som han brukte for å redegjøre for raseforskjeller.

Mange av hans samtidige hevdet at anglo-sakserne var medfødt overlegne mennesker. Dette skadet hans ettermæle og overskygget hans bidrag til evolusjonær teori.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Robert Knox ble født i 1793[7] i Edinburgh som det åttende barn til Maria (født Scherer) og Robert Knox (d. 1812), lærer i matematikk og naturfilosofi ved Heriot's Hospital i Edinburgh. Som spedbarn pådro han seg kopper, noe som ødela hans venstre øye og vansiret ansiktet.[8] Han ble utdannet ved Royal High School,[9] der han huskes som en «okse» som banket sine samtidige, både mentalt og korporlig og fikk Lord Provosts gullmedalje sitt siste år på skolen.[10]

I 1810 begynte han sine medisinske studier i Edinburgh. Han ble tidlig interessert i transcendentalisme[11] og arbeidet med Xavier Bichat.[12] Han var to ganger president i Royal Physical Society, en klubb for studenter hvor han presenterte en skriftlig oppgave om hydrofobi og nosologi.[13] Det siste året på universitetet ble han bare dårligere i anatomi. Knox ble med i en ekstra anatomiklasse ledet av den berømte John Barclay. Barclay var en anatom med de høyeste utmerkelser og kanskje den største anatomiske lærer i Storbritannia på den tiden. Ved å doble sin innsats fikk Knox en meget god eksamen.

Livet i utlandet

[rediger | rediger kilde]

Knox ble utdannet ved Edinburgh University i 1814 med en avhandling om virkninger av narkotika som ble godt mottatt og utgitt året etter. Knox sluttet seg til arméen som assistentlege og ble sendt til Belgia for å behandle sårede i slaget ved Waterloo. Hans erfaringer førte til at han ble klar over hvor viktig det var med gode kunnskaper i anatomi hvis en operasjon skulle bli vellykket. Knox var svært intelligent, kritisk og irritabel. Han gjorde ikke narr av folk. En sak som fikk forferdelige konsekvenser for hans fremtidige karriere, var at han var svært kritisk til det kirurgiske arbeid som Charles Bellem gjorde på sårede i slaget ved Waterloo. Etter en lengre tur til Belgia fikk han ansvaret for Hilsea sykehus i nærheten av Portsmouth, hvor han eksperimenterte med behandling av syfilis uten kvikksølv.[14]

I april 1817 sluttet han seg til et skotsk kompani og seilte umiddelbart med kompaniet til Sør-Afrika. Det var få militære kirurger i Kappkolonien, men de fleste folk var friske og Knox' oppgaver var lette. I fritiden drev han med riding, skyting og så på det vakre landskapet.[15] Knox utviklet en sterk interesse i å observere ulike raser og ble skuffet over det han så av boernes forakt for urfolk. Men, etter et mislykket Xhosa-opprør mot de koloniale styrkene, ble han involvert i et raid ledet av Andries Stockenström, en øvrighetsperson og fremtidig generalguvernør.[15][16] Forbindelsene med Stockenström ble anstrengt da Knox anklaget O. G. Stockenström, Andries' bror, for tyveri, en belastning for det tilsynelatende dårlige forholdet mellom britiske og boer-offiserer. En krigsrett frikjente O. G. Stockenström for anklagen, og Andries beskyldte Knox for å ha oppført seg skammelig. [17] En av Stockenströms støttespillere, en tidligere marineoffiser, Burdett, utfordret Knox til en duell. Knox nektet i utgangspunktet å kjempe, og Burdett pisket ham i en parade foran hver sjef for garnisonen. Knox grep da en sabel og påførte et lite sår på Burdetts arm. Knox' opprykk til assisterende kirurg ble kansellert, og han reiste tilbake til Storbritannia i unåde. Han kom frem på julaften 1820.[18] Han ble værende kun til den følgende oktober da han reiste til Paris for å studere anatomi i litt over et år (1821-22). Det var da han møtte både Georges Cuvier og Étienne Geoffroy Saint-Hilaire som skulle forbli hans helter i hele hans liv. De kom til å prege hans senere medisinske journalistikk og ble gjenstand for hans hagiografi, Great Artists and great Anatomists.[19] Mens han var i Paris ble han glad i Thomas Hodgkin som han delte disseksjonsrom med på l'Hopital de la Pitié.[20]

Karriere i Edinburgh

[rediger | rediger kilde]
Plakatreklame for Knox' anatomiforelesninger i 1828.

Knox kom tilbake til Edinburgh før jul i 1822. Den 1. desember 1823 ble han valgt til medlem av Royal Society of Edinburgh. I løpet av disse årene formidlet han en rekke godt mottatte publikasjoner i Edinburgh om zoologiske fag. Like etter han ble valgt sendte han et forslag til Royal College of Surgeons of Edinburgh for et museum for komparativ anatomi som ble akseptert, og 13. januar 1825 ble han utnevnt til direktør for museet med en lønn på 100 pund i året.[21]

I 1825 tilbød John Barclay ham partnerskap på sin anatomiskole på Surgeon's Square, Edinburgh. For at Knox' foredrag skulle bli anerkjent av Edinburgh College of Surgeons måte Knox få adgang til fellesskapet; en formalitet, men 250 pund var dyrt.[22] På denne tiden var lønnen til de fleste professorstillingene en gave fra byrådet, noe som resulterte i slike uinspirerende lærere som professor i anatomi, Alexander Monro, som underviste mange av elever (inkludert den unge Charles Darwin som tok kurset 1825-1827). Dette skapte etterspørsel etter privatundervisning, og den flamboyante Knox – som var eneansvarlig etter Barclays død i 1826 – hadde flere studenter enn alle de andre privatlærerne til sammen.

Ekteskap og personlige liv

[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Knox' kone, Susan Knox, som han giftet seg med i 1824.[23] Ifølge Knox' venn Henry Lonsdale ble ekteskapet holdt hemmelig fordi hun var av lavere stand.[24] I løpet av sin tid i Edinburgh bodde Knox i Newington[25] med sine søstre Mary og Jessie, mens Susan og deres fire barn bodde i Lilliput Cottage i Trinity, vest av Leith. De fikk syv barn, men bare to av dem vokste opp til voksen alder.[26]

West-Port drapene

[rediger | rediger kilde]

Før Anatomiloven kom i 1832, var de som ble dømt til døden den viktigste kilden til lik i anatomiundervisningen i Storbritannia. Dette førte til en kronisk mangel på legitime kilder for disseksjon, og denne mangelen ble mer alvorlig da behovet for å undervise medisinske studenter vokste, og antall henrettelser falt. På skolen sin møtte Knox problemet helt fra starten, og etter 1815 hadde Royal Colleges økt anatomiske studier i medisinske fag. Hvis han underviste i henhold til hva som var kjent som «den franske metoden», ville han hatt behov for ett lik per student.

En moderne fremstilling av «body snatchers» i arbeid.

Som en konsekvens ble tyverier av kropper så utbredt at det ikke var uvanlig at slektninger og venner av en som nettopp hadde blitt begravet, holdt vakt over graven etter begravelsen for å hindre at den ble krenket. I november 1827 begynte William Hare en ny karriere da en leieboer døde i hans losjihus ved en tilfeldighet. Han fikk betalt 7 pund ti shilling for å levere kroppen til Knox i dissekeringrommet på Surgeon's Square. Hare og hans medsammensvorne, William Burke, begynte å myrde uteliggere og fylliker på jevnlig basis. Etter ytterligere 16 transaksjoner, hver på 8-10 pund, i det som senere ble kjent som West Port-mordene, ble Burke og Hare fanget den 2. november 1828. Hele byen var forskrekket over de forferdelige ugjerninger som Burke og Hare hadde begått.[trenger referanse] Hare fikk tilbud om amnesti da han vill fremtre som kronvitne, og dermed ble Burke hengt, dissekert og fremvist.

Knox ble ikke tiltalt, noe som opprørte mange i Edinburgh. Huset hans ble angrepet av en mobb, 'den sletteste pøbelen i Old Town', og vinduene ble knust.[27] Et komité utnevnt av Royal Society of Edinburgh frikjente Knox på det grunnlag at han ikke hadde handlet personlig med Burke og Hare. Men det spilte ingen rolle i saken, og mange holdt vakt over ham.

Nesten umiddelbart etter Burke og Hare-saken, begynte Royal College of Surgeons of Edinburgh å forfølge ham. I juni 1831 avsatte de ham som kurator det muséet han hadde foreslått og grunnlagt.[28] I det samme året ble han nødt til å trekke seg fra hæren og fikk ikke videre tjeneste i Kappkolonien.[29] Dette fjernet hans siste kilde til en garantert inntekt, men heldigvis ble forelesningene hans mer populære enn noen gang med en rekord 504 studenter.[30] Hans skole flyttet til større lokaler i Old Surgeons' Hall i 1833, men hans forelesninger mistet studenter etter at University of Edinburgh etablerte sin egen anatomiklasse på midten av 1830-tallet.[31][32] Knox fortsatte å kjøpe kadavre for sine disseksjonklasser fra slike folk som ble kjent som «Black Bull Man», men i 1832 kom Anatomiloven som gjorde organer mer tilgjengelig for alle anatomer, og hans konkurransefortrinn ble borte.[33][34]

I 1837 søkte Knox om plassen i patologi ved Edinburgh University, men hans kandidatur ble blokkert av elleve eksisterende professorer, som foretrakk å avskaffe stillingen i stedet for å utnevne ham.[35] I 1842 flyttet han til Glasgow og fortsatte en kort tid med disseksjon, men stengte den i 1844. I 1847 fant Royal College of Surgeons of Edinburgh ham skyldig i å ha forfalsket en students sertifikat for deltakelse (en ikke uvanlig praksis i private skoler), og nektet å godta ytterligere sertifikater fra ham. Dette stengte ham effektivt ute fra all undervisning i Skottland.[36] I det samme året ble han utvist fra Royal Society of Edinburgh.[37]

London

[rediger | rediger kilde]

Knox dro til London etter at hans hustru døde (barna ble igjen hos en nevø). Han fant det umulig å finne en universitetsstilling, og fra da av og til 1856 arbeidet han med medisinsk journalistikk, holdt offentlige foredrag og skrev flere bøker, inkludert hans mest ambisiøse verk, The Races of Men. Der han hevdet at hver rase var tilpasset sitt miljø, perfekt på sin egen måte.[38] Hans bok om fisker var den som solgte mest. I 1854 døde hans sønn Robert av en hjerte- og karsykdom. Knox søkte på en stilling som kirurg i Krimkrigen, men med sine 63 år ble han ansett for å være for gammel.[39]

I 1856 arbeidet han med patologisk anatomi ved Free Cancer Hospital i London. Han ble strøket av det medisinske registrer i 1858 og praktiserte obstetrikk i Hackney. Den 27. november 1860 ble han utnevnt Honorary Fellow of the Ethnological Society of London, hvor han talte offentlig siste gang 1. juli 1862.[40] Han fortsatte å arbeide på Cancer Hospital inntil kort tid før sin død 20. desember 1862. Han ble gravlagt på Brookwood Kirkegård i nærheten av Woking, Surrey.[41]

Knox i fiksjon

[rediger | rediger kilde]
Dr. Knox, som vist i Edinburgh, Surgeon's Hall Museum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Biographical Database of Southern African Science, S2A3 Biographical Database ID 1553, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Base biographique, oppført som Robert Knox, BIU Santé person ID 48965[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16631645h[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8220230, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m33qjf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Douglas, p. 16.
  8. ^ Bates, A.W. (2010). The Anatomy of Robert Knox: Murder, Mad Science and Medical Regulation in Nineteenth-Century Edinburgh. Eastbourne: Sussex Academic Press. s. 16. ISBN 978-1-84519-381-2. 
  9. ^ Waterston, Charles D; Macmillan Shearer, A (juli 2006). Former Fellows of the Royal Society of Edinburgh 1783–2002: Biographical Index (PDF). II. Edinburgh: The Royal Society of Edinburgh. ISBN 978-0-902198-84-5. Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2006. Besøkt 8. februar 2011. 
  10. ^ Lonsdale, Henry (1870). A Sketch of the Life and Writings of Robert Knox, the Anatomist. London: Macmillan and Co. s. 5. 
  11. ^ Knox, Robert (1855). «Contributions to the philosophy of zoology, with special reference to the natural history of man». Lancet. 2: 24–6, 45–6, 68–71, 162–4, 186–8, 216–18. doi:10.1016/s0140-6736(02)53494-2. 
  12. ^ Knox, Robert (1854). «Xavier Bichat: his life and labours; a biographical and philosophical study». Lancet. 2: 393–6. doi:10.1016/s0140-6736(02)54763-2. 
  13. ^ Bates, A.W. (2010). The Anatomy of Robert Knox: Murder, Mad Science and Medical Regulation in Nineteenth-Century Edinburgh. Eastbourne: Sussex Academic Press. s. 24. ISBN 978-1-84519-381-2. 
  14. ^ Bacot, John (1828). «Essays on syphilis». London Medical Gazette. 2: 289–94. 
  15. ^ a b Knox, Robert (1850). The Races of Men: a Fragment. London: Henry Renshaw. 
  16. ^ Hutton, C.W. (1887). The Autobiography of the Late Sir Andries Stockenström, Bart... Cape Town: J.C. Juta and Co. s. 119. 
  17. ^ Hutton, C.W. (1887). The Autobiography of the Late Sir Andries Stockenström, Bart... Cape Town: J.C. Juta and Co. 
  18. ^ Bates, A.W. (2010). The Anatomy of Robert Knox: Murder, Mad Science and Medical Regulation in Nineteenth-Century Edinburgh. Eastbourne: Sussex Academic Press. ISBN 978-1-84519-381-2. 
  19. ^ Knox, Robert (1852). Great Artists and Great Anatomists. London: John van Voorst. 
  20. ^ Letter from Thomas Hodgkin to John Hodgkin, Oct 1821, Wellcome Library AMS/MF/3/1
  21. ^ RCSEd Minute Book 1824, p. 149.
  22. ^ RCSEd Minute Book 19 Apr. 1825, p. 248.
  23. ^ Wilsone, W. Syme (1863). «The late Dr Robert Knox». Lancet. 1: 49. doi:10.1016/s0140-6736(02)62739-4. 
  24. ^ Lonsdale, Henry (1870). A Sketch of the Life and Writings of Robert Knox, the Anatomist. London: Macmillan and Co. s. 36. 
  25. ^ http://digital.nls.uk/directories/browse/pageturner.cfm?id=83400831&mode=transcription
  26. ^ Bates, A.W. (2010). The Anatomy of Robert Knox: Murder, Mad Science and Medical Regulation in Nineteenth-Century Edinburgh. Eastbourne: Sussex Academic Press. ISBN 978-1-84519-381-2. 
  27. ^ Belfast News-Letter: 2. 17. februar 1829. 
  28. ^ RCSEd Minute Book 1831, 502.
  29. ^ Lonsdale 1870, p. 21.
  30. ^ Bates 2010, p. 88.
  31. ^ Richardson R. 1987.
  32. ^ Richards E. 1988.
  33. ^ http://pennpress.typepad.com/pennpresslog/2009/10/index.html.  [død lenke]
  34. ^ Rosner, Lisa. «All That Remains». The Anatomy Murders: Being the True and Spectacular History of Edinburgh's Notorious Burke and Hare and of the Man of Science Who Abetted Them in the Commission of Their Most Heinous Crimes. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-4191-4. 
  35. ^ Bates 2010, pp. 99-100.
  36. ^ RCSEd Minute Book 1847, 85-6.
  37. ^ Campbell, Neil (1983). The Royal Society of Edinburgh (1783-1983). Edinburgh: Royal Society of Edinburgh. s. 72. 
  38. ^ Richards, Evelleen (1994). «The "moral anatomy" of Robert Knox: the interplay between biological and social thought in Victorian scientific naturalism». Isis. 85: 377–411. JSTOR 235460. 
  39. ^ Bates 2010, p. 143.
  40. ^ Blake, C. Carter (1870). «The life of Dr Knox». J. Anthropol. 1: 332–8. doi:10.2307/3024816. 
  41. ^ https://web.archive.org/web/20070320055441/http://www.tbcs.org.uk/robert_knox.htm. Arkivert fra originalen 20. mars 2007. 
  42. ^ «The Anatomist (1939)(TV)». imdb. Besøkt 12. oktober 2009. 
  43. ^ «Play of the Month: The Anatomist (1980)». EOFF. Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 12. oktober 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Robert Knox og Burke og Hare [1]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Knox&oldid=23321794»