Rikslandsby
.jpg)
En rikslandsby (tysk Reichsdorf)[1] var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar landsby. Landsbyens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. De kunne ikke møte på riksdagene, og var heller ikke representert i riksstedenes kollegium.
På det meste fantes det over hundre rikslandsbyer og riksgods.[2] De var spredt rundt i riket, men hadde sin største tetthet i sydvest, dvs. staufernes stamterritorium i Schwaben. Rikslandsbyene representerte de gjenværende kongelige/keiserlige territoriene og hans personlige følgesmenn (vasaller). På grunn av keiserens makttap i løpet av middelalderen ble flere og flere rikslandsbyer overtatt av andre lensherrer (eller forble privateiendom av forhenværende kongeslekter, men mistet også dermed sin status som riksgods). Med Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble tittelen avskaffet og rikslandsbyene innlemmet i nabostatene (mediatisert). På dette tidspunktet fantes det ennå sju rikslandsbyer:
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Katalog der Deutschen Nationalbibliothek». portal.dnb.de. Besøkt 1. april 2020.
- ^ Kümin, Beat (1. juni 2015). «Rural Autonomy and Popular Politics in Imperial Villages». German History. 2 (på engelsk). 33: 194–213. ISSN 0266-3554. doi:10.1093/gerhis/ghv057. Besøkt 1. april 2020.