Riksdagsvalget i Finland 2019
| 14. april 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 200 mandater på valg, 101 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 72,84 % av 4,26 millioner stemmeberettigede | ||
 |
.jpg) |
_(cropped).jpg) |
|
| Partileder | Antti Rinne | Jussi Halla-aho | Petteri Orpo |
| Parti | SDP | Sann. | Saml. |
| Stemmer | 17,7 %
|
17,5 %
|
17 %
|
| Mandater | 40
 6 |
39
1 |
38
1 |
 |
 |
 |
|
| Partileder | Juha Sipilä | Pekka Haavisto | Li Andersson |
| Parti | Centern | Gröna | VF |
| Stemmer | 14 %
|
11,5 %
|
8,2 %
|
| Mandater | 31
 18 |
20
5 |
16
4 |
 |
.jpg) |
 |
|
| Partileder | Anna-Maja Henriksson | Sari Essayah | Hjallis Harkimo |
| Parti | SFP | KD | Rörelse nu |
| Stemmer | 4,5 %
|
3,9 %
|
2,3 %
|
| Mandater | 9
 |
5
|
1
1 |
| Sittende regjering | Juha Sipiläs regjering | ||
Riksdagsvalget i Finland 2019 ble avholdt over hele Finland den 14. april 2019. Velgerne kunne forhåndsstemme mellom 3. og 9. april.[1] Det skulle velges 200 representanter til Riksdagen for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg på partilister i 13 valgkretser.[2] Partiene måtte over en sperregrense på 3 % av stemmene på landsplan for å bli representert, men hadde anledning til å inngå i listeforbund i den enkelte valgkrets.
Juha Sipiläs høyreregjering, utgått fra Centern, Samlingspartiet og Blå framtid, søkte om avskjed den 8. mars, etter at den ikke fikk flertall i Riksdagen for en helsereform. President Sauli Niinistö godtok avskjedssøknaden, men bad regjeringen fortsette som et forretningsministerium frem til valget i april.[3] Det største opposisjonspartiet er Finlands sosialdemokratiske parti.
Resultat
[rediger | rediger kilde]Finlands sosialdemokratiske parti ble valgets vinner, tett fulgt av Sannfinnene og Samlingspartiet. Centern gjorde sitt dårligste valg siden 1917, mens Gröna förbundet gjorde sitt beste siden de ble startet. 8. mai startet regjeringsforhandlinger mellom SDP, Centern, Gröna förbundet, Vänsterförbundet og Svenska folkpartiet.[4]
Blå framtid, som ble dannet i 2017 da halve riksdagsgruppen Sannfinnene brøt ut av partiet i protest mot den nye partilederen, stilte til valg for første gang. Partiet fikk 1 prosent av stemmene og ingen mandater. Rörelse nu, et annet utbryterparti, fikk valgt inn sin partileder, Hjallis Harkimo.
Det ble valgt inn rekordmange kvinner i Riksdagen. Etter valget vil 92 av 200 representanter være kvinner.[5]
Valgsystem
[rediger | rediger kilde]De 200 medlemmene av Finlands riksdag velges ved forholdstallsvalg i 13 valgdistrikt. D'Hondts metode benyttes for å fordele mandater på partier.
| Valgdistrikt | Mandater | 
|
|---|---|---|
| 01 Helsingfors | 22 | |
| 02 Nyland valgdistrikt | 36 | |
| 03 Egentliga Finland | 17 | |
| 04 Satakunta | 8 | |
| 05 Åland | 1 | |
| 06 Tavastland | 14 | |
| 07 Birkaland | 19 | |
| 08 Sydöstra Finland | 17 | |
| 09 Savolax-Karelen valgdistrikt | 15 | |
| 10 Vasa valgdistrikt | 16 | |
| 11 Mellersta Finland | 10 | |
| 12 Uleåborg valgdistrikt | 18 | |
| 13 Lappland | 7 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «De viktigaste datumen vid riksdagsvalet 2019» (på svensk). Finlands valgmyndighet. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ «Valkretsarna vid riksdagsvalet» (på svensk). Finlands valgmyndighet. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ «Regeringen Sipilä avgick – det här behöver du veta». Hufvudstadsbladet (på svensk). 8. mars 2019. Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ SPT (8. mai 2019): Rinne höll blixtsnabb presskonferens: "Det kommer att bli bra" Arkivert 8. mai 2019 hos Wayback Machine.. Hufvudstadsbladet
- ^ NRK (16. april 2019): Rekordvalg for kvinner i Finland. NRK
Valg i Finland | ||
|---|---|---|
| Riksdagsvalg |  | |
| Presidentvalg | ||
| Europaparlamentsvalg | ||
| Folkeavstemninger | ||