Rheinland-Pfalz’ landdag

Rheinland-Pfalz landdag
	Parlamentsbygningen Deutschhaus Mainz.
Grunnlagt	1947
System	parlamentarisk demokrati
Kammer	1
Landdagspresident	Hendrik Hering (SPD) 2016 -
Seter	101
Møtested	Mainz
	Regjeringspartiene (55):; SPD (39); Grüne (10); FDP (6); Opposisjonspartiene (46):; CDU (31); AfD (9); FW (6)
	Rheinland-Pfalz’ landdag på Commons

Rheinland-Pfalz landdag er det folkevalgte parlamentet i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.

Parlamentsbygningen

Delstatsparlamentet har siden 1951 holdt til i Deutschhaus i Mainz. I 1999 ble det såkalte Abgeordnetenhaus (norsk: Representanthuset) bygget, og inneholder parlamentsmedlemmenes kontorer og grupperom. En del av bygningen blir benyttet av delstatens regjering. Det er imidlertid bygget en fuge mellom parlamentets og regjeringens lokaler, dette for å symbolisere skillet mellom den lovgivende og den utøvende makt.

Historie

Det konstituerende møtet i delstatens rådgivende landdag ble avholdt 22. november 1946 og var oppnevnt av den franske okkupasjonsmakten etter forslag fra byer og kretser. Møtet ble holdt i Koblenz Theater, da det i delstatshovedstaden Mainz som følge av ødeleggelsene under den andre verdenskrigen, ikke fantes egnete lokaler.

Den rådgivende landdagen utarbeidet utkast til delstatens forfatning og dette fikk ved en folkeavstemning 18. mai 1947, tilslutning av 53 % av stemmene.

Den første landdagen valgt av folket holdt sitt første møte 4. juni 1947 i rådhussalen i Koblenz, og denne byen var dermed administrativ hovedstad i delstaten. Landdagen vedtok 16. mai 1950 å gjenoppbygge Deutschhaus i Mainz og dermed å gjøre Mainz til sete for parlament og regjering.

Oppgaver

Landdagen er delstatens øverste politiske organ, den velger ministerpresidenten og godkjenner delstatsregjeringen. Videre vedtar landdagen delstatens lover, kontrollerer den utøvende makt og deltar i den politiske diskusjon.

Valg

Fra 1947 til 1987 ble det avholdt forholdstallsvalg, der hver velger fikk en stemme. Etter 1991 er valgene avholdt som et sammensatt person- og partivalg. Stemmeberettiget er alle tyskere som har bodd minst tre måneder i delstaten.

Velgerne får to stemmer hver, førstestemmen for personvalget i valgkretsen og andrestemmen for en partiliste. Førstestemmen avgjør med alminnelig flertall hvem som skal representere en av de 51 valgkretsene i landdagen. Det gjelder ingen sperregrense for denne delen av valget, slik at også personer utenfor partiene kan bli valgt.

Den andre stemmen gjelder partilistene og avgjør styrkeforholdet i landdagen. Dersom ett parti vinner flere kretser enn det som styrkeforholdet etter partilistene tilsier (overskuddsmandater) blir disse utlignet med utlikningsmandater og landdagen kan på denne måte bli utvidet. Landdagen skal bestå av minst 101 medlemmer. Valgperioden er fem år.

Landdagspresidenter

Navn (født–død)	Embetstid	Parti
Jakob Diel (1886–1969)	1947–1948	CDU
August Wolters (1903–1990)	1948–1959	CDU
Otto van Volxem (1913–1994)	1959–1971	CDU
Johannes Baptist Rösler (1922–2009)	1971–1974	CDU
Albrecht Martin (1927–2014)	1974–1985	CDU
Heinz Peter Volkert (1933–2013)	1985–1991	CDU
Christoph Grimm (1943–)	1991–006	SPD
Joachim Mertes (1949–2017)	2006–2016	SPD
Hendrik Hering (1964–)	2016–	SPD