Ragnvald Hvoslef
| Ragnvald Hvoslef | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. sep. 1872[1] | ||
| Død | 8. aug. 1944[1] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Søsken | Einar Hvoslef | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Samfundsvernet Nordisk Folkereisning | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Christiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en norsk offiser og politiker (NS). Han var medstifter av Nasjonal Samling (NS) i 1933 og hadde sentrale funksjoner i NS-regimet under andre verdenskrig i Norge.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Kaptein Ragnvald Hvoslef var ordfører i Mo herred 1908–1910[2] og kompanisjef i Ranens kretskompani i noen år i herredet. Han var sjef for Hans Majestet Kongens Garde 1915–1917 og militærattaché i Washington D.C. 1918–1919. Han gikk ut av forsvaret i 1928 med majors grad.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Hvoslef var sentral i Norges Samfundsvern i en årrekke, og var leder fra 1925. Han var også med på å stifte Nasjonal Samling i 1933, og ble utpekt av Vidkun Quisling til forsvarsminister i kuppet under den tyske invasjonen. Hvoslef avslo imidlertid vervet, og kjempet på den norske regjeringens side under felttoget i Sør-Norge. I 1941 ble han imidlertid forsont med Quisling, og hadde frem til sin død i 1944 flere høye verv i NS-systemet. Han var politipresident i Kirkenes 1941–1942, ledet arbeidet for å motvirke uro og sabotasje på arbeidsplassene og ledet fra 1943 og frem til sin død året etter Nasjonal Samlings Inspeksjons Avdeling, en personlig etterretningsorganisasjon for Quisling. Han unngikk landssvikdom da han døde før krigen sluttet, og ble bisatt med store æresbevisninger fra NS-regimets og okkupasjonsmyndighetenes side.
Ragnvald Hvoslef var ridder av Dannebrogordenen og Svärdsorden.
Familie
[rediger | rediger kilde]Ragnvald Hvoslef tilhørte slekten Hvoslef, bror av OL-roeren Einar Hvoslef. Ragnvald ble gift i 1896 med Ingeborg Dagny Gulbranson (1875–1963), datter av Carl August Gulbranson (1831–1910) og Minda Ramm Juell (1844–1913). Han var svoger til Alfred P. Wright og onkel til Carl P. Wright.
I 1917 overtok hans kone eiendommen Nøisomhed sammen med sin bror, men etter en tid overtok broren eiendommen. I 1930-årene ble Nøisomhed solgt til Ragnvald Hvoslef og Ingeborg Dagnys datter, Ingeborg Helene Hvoslef og hennes ektemann, skipsreder Alf Mohn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ragnvald_Hvoslef[Hentet fra Wikidata]
- ^ Coldevin, Axel (1900-1992) (1965). Mo prestegjeld etter 1850. [Mo i Rana]: Mo sparebank. s. 151.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Ragnvald Hvoslef». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 15. mars 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Ragnvald Hvoslef i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør