Puttis

Puttis (i flertall puttiser) eller viklers er håndsbrede tøystrimler som vikles i spiral rundt beina fra ankelen opp til kneet for å støtte og beskytte leggene. De bæres istedenfor gamasjer, leggings og høye skaftestøvler utenpå buksene. De ble tidligere anvendt til sportsbruk, blant annet av ryttere og klatrere. Puttiser stammer fra India, men ble utbredt som militært uniformsplagg omkring første verdenskrig. På grunn av manglende hest. Den eldste påviste bruken av viklede leggbånd stammer imidlertid fra germanerne.

Etymologi

Ordet er lånt fra engelsk der det er flertallsformen av puttee eller puttie, et ord som igjen er hentet fra hindi patti, det vil si «bandasje» eller «langt tøybånd». På dansk brukes oftest ordet viklers, på tysk Wickelgamaschen («viklegamasjer»), Wadenwickel («leggviklinger»), Wadenbinden («leggforbindinger»), Beinbinden («beinbind») eller Beinwickel («beinviklinger») (Wadenstrumpf betyr «halvstrømper» eller «knestrømper»).

Historikk

Rekonstruksjon av leggbånd (på tysk *Wickelbänder* eller *Wadenwickel*) fra tidlig middelalder som festes med kroker.

Arkeologiske funn viser at leggbandasjer eller gamasjer viklet av bånd har vært en del av klesdrakten hos germanerne.

Mot slutten av 1800-tallet hadde britiske soldater i koloniene erstattet gamasjene med puttiser etter indisk forbilde. På 1900-tallet ble de en karakteristisk del av feltuniformen for fotsoldater og kavalerister i flere hærer. Under første verdenskrig var de i bruk blant soldater fra alle krigførende land i Europa samt United States Army. Da bar British Army sko og ni fot lange khakifargede puttiser av filtaktig ull viklet omkring buksene som erstatning for høye støvler. Offiserer og andre kunne også bruke leggings av lær, gjerne sammen med ridebukser, poseformede uniformsbukser som smalnet under kneet og gikk ned til midt på leggen. Det viste seg for øvrig at puttiser egnet seg godt for den sølete skyttergravskrigen. Tilsvarende leggbånd ble også båret av soldater fra Den røde armé og Japan.

Militæruniformer med leggbånd

Galleriet viser noen eksempler på bruk av puttiser som del av miltære uniformer, særlig omkring første verdenskrig.

Sappører fra Bombay i Britisk India ca. 1895, iført vestlige militæruniformer med puttiser og turbaner.
Askarisoldater fra Tysk Østafrika 1906 iført brune feltuniformer med blå puttiser og tradisjonelle hodeplagg. Soldaten til venstre har leggings, leggamasjer av lær, soldaten til høyre ingen sko. Keiserrikets tropeuniformer ble seinere tatt i bruk av de nazistiske «brunskjortene».
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Østerrikske infanterister under første verdenskrig iført feltuniformer med puttis og «tyskerhjelm» fra etter 1916. Soldatene er bevæpnet med stavgranater, geværer (Steyr-Mannlicher M1888) og bajonetter.
Britiske maskingeværskyttere iført puttiser og PH-hjelmer, gassmaskehetter, under slaget ved Somme i juli 1916.
Krigsmonument i Ottawa viser kanadiske soldater fra andre verdenskrig iført gammeldagse puttiser. Regimentene The Royal Newfoundland Regiment og 48th Highlanders of Canada bar puttiser i ureglementert blått stoff og fikk derfor kallenavnene The Blue Puttees og The Glamour Boys. De er ellers kledt i britisk kakhifarget battledress og runde brodie-hjelmer.