Psittacus
| Psittacus | |||
|---|---|---|---|
 Psittacus timneh
| |||
| Nomenklatur | |||
| Psittacus | |||
| Populærnavn | |||
| jakoer, jakopapegøyer, grå jakoer | |||
| Hører til | |||
| afrikanske papegøyer, parakitter, papegøyefugler | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | terrestrisk, afrotropisk | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Psittacus (jakopapegøyer) er ei slekt med afrikanske papegøyer som inkluderer to arter, hvorav den ene ble skilt ut som egen art i 2012.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Jakopapegøyer er mellomstore papegøyer med hovedsakelig grå fjærdrakt. De har gjennom århundrer vært populære som kjæledyr, fordi fuglene er sosiale og svært gode til å etterligne lyder fra andre kilder, som mennesker.
I naturen kommuniserer papegøyer med høylytte skrik og plystrelyder, som arten gjenkjenner som en slags dialekt. Ville jakopapegøyer er også kjent for å kunne etterligne andre fugle- og dyrelyder i naturen.[2] Noen hevder at jakopapegøyer kan lære seg å uttrykke opp mot 500 ulike ord, men slike påstander savner typisk vitenskapelig forankring. Verdensrekorden skal ifølge Guinness rekordbok innehas av fuglen Puck, en undulat (Melopsittacus undulatus), og telle 1728 ulike ord.[3] Jakoen Bibi hevdes å ha hatt et ordforråd på mer enn 500 ord da hun var omkring 6 år gammel.[4] Jakopapegøyen Alex (en vanlig jako), kanskje verdens mest berømte snakkende fugl, hadde ifølge eieren selv, forskeren Irene Pepperberg, et ordforråd på cirka 150 ord.[5] Moderne forskning har også vist at jakoene trolig er mer intelligente enn mange andre dyr, i den grad at fuglene kan løse enkle oppgaver.[5] Alex lærte seg blant annet å se forskjell på brikker med ulike former og farger.[5]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Psittacus timneh (vestlig jako) ble tidligere regnet som en underart av Psittacus erithacus (jako), men er nå skilt ut som egen art.[6][7]
Jako og vestlig jako skiller seg visuelt fra hverandre gjennom forskjeller i fjærdraken og fysisk størrelse. Tradisjonell jako har signalrød stjert og blir normalt cirka 33 cm lang, mens vestlig jako har mørk grå stjert og blir omkring 28 cm lang. Jako er dessuten lysere grå i fjærdrakten enn vestlig jako. Ifølge BirdLife International er det også forskjeller i morfologi, vokalisering og genetisk arvemateriale.
Arter
[rediger | rediger kilde]- jako (Psittacus erithacus)
- vestlig jako (Psittacus timneh)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Grey Parrot (Psittacus erithacus) has been split into Grey Parrot (P. erithacus) and Timneh Grey Parrot (P. timneh): are both eligible for uplisting?". Birdlife International (2011-06-12). Besøkt 2015-04-05
- ^ Michael Schindlinger. 2007-12-05. Why do parrots have the ability to mimic? Scientific American. Besøkt 2015-04-05
- ^ Claire Folkard (ed.). Guinness World Records 2004. Guinness World Records Limited. p. 54. ISBN 0-85112-180-2
- ^ All About Bib. BibiSteps.com. 2013. Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2015-04-05
- ^ a b c Benedict Carey. 2007-09-10. Alex, a Parrot Who Had a Way With Words, Dies. Science. The New York Times. Besøkt 2015-04-05
- ^ BirdLife International 2013. Psittacus timneh. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-04-04
- ^ BirdLife International 2013. Psittacus erithacus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-04-04
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Psittacus i Encyclopedia of Life
- (en) Psittacus i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Psittacus hos Artsdatabanken
- (en) Psittacus hos Fossilworks
- (en) Psittacus hos ITIS
- (en) Psittacus hos NCBI
- (en) Kategori:Psittacus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Psittacus – detaljert informasjon på Wikispecies
