Postkubisme
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
Postkubisme var en videreutvikling av kubismen rundt 1912, og ble dannet av blant annet futuristene, kubistfuturistene i Russland, konstruktivistene i Moskva og puristene, orphistene og puteauxgruppen i Paris.
Kubistfuturistene Malevitsj og Gontsarova geometriserte formelementene og tok inn elementer fra russisk kunst, blant annet ikoner og blandet det til et særegent moderne uttrykk. Orphistene Robert og Sonja Delaunay, Duchamp og Villon, i perioden 1911-1914, la vekt på fargen og var blant de første til å arbeide med modernistisk abstraksjon. Puteauxgruppen mente kubismen manglet dynamikk og farge og menneskelige, åndelige motiv.
Den mest berømte arkitekten i modernismen var Le Corbusier. Sammen med Ozenfant skapte han purismen. De forsterket kubismen med geometriske former og den presise estetikken maskinen har.
Postkubismen i Norge
[rediger | rediger kilde]Kubismen fikk ingen utøverer i Norge, men mange tok for seg mange av de kubistiske ideene. Axel Revold og flere Matisse-elever utviklet kunsten sin i kubistisk retning etter 1918. Hos Per Krohg kan vi finne spor av kubistiske trekk. Borghild Lærum malte bilder med kubistiske trekk og Stinius Fredriksen brukte kubistiske virkemidler i flere av skulpturene sine.