Polarsirkel
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra Nordpolen.
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra Sydpolen.
(Hakekorset mellom 19 og 40 ble fjernet like etter annen verdenskrig.)
_Zaragoza-Victoria,_Km_27%2B800.jpg)
Polarsirkel er betegnelsen på to breddesirkler rundt jordens poler som markerer grensen for det området som har mørketid og midnattssol.[1] Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklene på Jordens overflate. Disse er ekvator, vendekretsene og polarsirklene. Polarsirklene ligger nærmere jordens poler enn bredde 66°33′42,5″ (WGS 84).
Området, eller deler av området, nord for den nordlige polarsirkelen (66° 33′ 45″ N) som definerer Arktis (se kartet), og området sør for den sørlige polarsirkelen (66° 33′ 45″ S) som definerer Antarktis.[2]
Mellom omtrent 67°30' og polpunktene vil det være mørketid under den stedlige vinteren. Såkalt polarnatt, har man ikke før et godt stykke nærmere polene, nærmere bestemt 72°34', hvilket i Norge vil si på Bjørnøya eller Svalbard. I Bodø, som ligger godt nord for den nordlige polarsirkelen, er dagens lengde ca. 50 minutter ved vintersolverv. Årsaken til mangel av virkelig mørketid er lysets avbøyning i atmosfæren. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polarsirklene. Polpunktene opplever midnattssol omtrent halve året og mørketid resten av året.
Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra nullmeridianen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, USA (Alaska), Canada, Grønland og Island. I Norge krysser den fra kysten gjennom Nordland til svenskegrensen. På Saltfjellet (668 moh.) ligger Polarsirkelsenteret (66°33′08,67″N 15°19′22,10″Ø) med eget postkontor slik at besøkende kan sende postkort med et eget polarsirkelstempel på.
Den sydlige polarsirkelen krysser Den antarktiske halvøy, ellers går den hovedsakelig over hav eller nær bredden av det antarktiske kontinent. Dermed ligger mesteparten av det antarktiske kontinent syd for denne polarsirkelen.
Den nordlige polarsirkel
[rediger | rediger kilde]Den nordlige polarsirkelen er en av de to polarsirklene, og den nordligste av de fem viktige breddesirklene som vist på kart over jorda. Dens sørlige motpart er den sørlige polarsirkelen.
Den nordlige polarsirkelen markerer den sørligste breddegraden der sola ikke står opp ved vintersolverv, den korteste dagen i året på nordlige halvkule og der sola ikke går ned ved sommersolverv, den lengste dagen i året på nordlige halvkule. Disse fenomenene refereres til som henholdsvis mørketid og midnattssol, og jo lenger nord man kommer, blir disse effektene tydeligere. For eksempel står ikke sola opp på 40 dager midtvinters i den russiske havnebyen Murmansk, som er tre grader over nordlige polarsirkel.[3][4][5]
Polarsirkelens posisjon er ikke fast og ligger for tiden 66°33′50.3″ nord for ekvator.[6] Dens bredde avhenger av jordas aksehelling, som varierer innen en margin på mer enn 2° over en 41 000-års periode pga. tidekrefter som et resultat av månens bane.[7] Derfor flytter den nordlige polarsirkelen seg for tiden nordover i en hastighet av ca. 14,5 m (48 ft) per år.
Polarsirkelen gjennom Norge
[rediger | rediger kilde]Den nordlige polarsirkelen går gjennom Norge fra 12° til 15°30' Ø, hvilket er en strekning på ca. 155 km. Fra Norskehavet i vest passerer den gjennom kommunene Træna, Lurøy, Rødøy, Rana og såvidt Saltdal, alle i Nordland, for så i øst å gå videre inn i Norrbottens län i Sverige.
Ettersom Polarsirkelen vandrer (se under) vil den eksakte posisjonen variere med tiden. Dette er passeringsstedene i april 2019 da polarsirkelen lå på 66°33′47,6″ nordlig bredde:
- Træna:
- Mellom holmene Kisbåsen og Kobbåsen
- Syd for Rossøyan
- Selværflaget mellom Selvær og Dørvær
- Lurøy:
- Nesøya (første sikre landkjenning)
- Nesøyfjorden
- Rødøy:
- Selsøyvik
- Kvarøyfjorden
- Rangsundøya
- Værangfjorden
- Telnes (første fastlandskjenning)
- Syd for Telnestinden, Våtviktinden, Tømmernesfjellet på nordsiden av Melfjorden.
- Innløpet til Nordfjorden
- Syd for Hanvikfjellet
- Svartisheia
- Rana:
- Glomdalen
- Svartisen, syd for Svartiskongen
- Blakkådalen, nord for Blakkådalshytta
- Syd for Stormdalsfjellet
- Storstormdalen
- Syd for Steinhovudet
- Tespdalen
- Syd for Tespfjellet
- Bjøllådalen og Raudfjellelvdalen
- Syd for Bolnatind
- Saltfjellet
- Nordlandsbanen, 580,4 km fra Trondheim
- E6, ca. 1,2 km nord for Polarsirkelsenteret
- Saltdal:
- Svangsfjellet
- Svenskegrensen mellom riksrøys 229 (Svangsfjellsrøysa) og 229A (Straitesjavrerøysa)
Polarsirklenes vandring
[rediger | rediger kilde]Hvor polarsirkelene befinner seg, avhenger av jordaksens helning i forhold til baneplanet (det planet som jordens bane i forhold til solen befinner seg i). Polarsirklenes bredde kan derfor finnes ved å trekke jordaksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer polarsirklene omtrent mellom breddegradene 65°30′ (jordaksen mest på skrå) til 67°54′ (jordaksen minst på skrå), en avstand på ca. 267 km (144 nm). I Norge tilsvarer det fra Brønnøysund i syd, til Hamarøy og Moskenesøya i Lofoten i nord.
For tiden beveger den nordlige og sydlige polarsirkelen seg henholdsvis nordover og sydover mot polene med ca. 0,46 breddesekund – tilsvarende rundt 14,25 m pr. år. Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon[8], som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°33′42,5″. Det betyr at den nordlige polarsirkelen den sommeren lå 1039 m[9] nord for der den er markert i Polarsirkelsenteret. Siste gang den lå ved Polarsirkelsenteret, var i 1917.
For Islands del diskuteres det om den nordlige polarsirkelen på grunn av den nevnte vandringen nordover stadig går over land på Grímsey (Islands nordligste bebodde øy)[10]. Det gjør den: Målinger viser at omkring år 2040 har polarsirkelen flyttet seg nok til at Grímsey i sin helhet blir liggende syd for polarsirkelen. Island har i dag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte innen polarsirkelen kommer nord for Grímsey.
Sommeren 2009 lå polarsirklene 2616,478 km fra nærmeste pol med omkretsene 15 985,324 km (WGS 84).
Se også
[rediger | rediger kilde]- Aksehelning
- Vendekretsene
- Breddegrad
- Midnattssol
- Ekvator
- Ekliptikken
- Polarsirkelbyen Mo i Rana
- Navarskaftet (66°33′42,1″N 13°03′13,6″Ø) i Rødøy kommune
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ snl.no
- ^ Jay Tanner (2021) Obliquity of the Ecliptic, Nutation in Obliquity and Latitudes of the Arctic/Antarctic Circles. PHP Science Labs. Besøkt 2021-07-04.
- ^ «40 days without the sun. How? Polar Night begins in Murmansk». Auroravillage.info. 3. desember 2018. Besøkt 24. mars 2022.
- ^ Burn, Chris. The Polar Night (PDF). The Aurora Research Institute. Besøkt 28. september 2015.
- ^ NB: Dette refererer til det sanne geometriske sentret som i virkeligheten synes høyere på himmelen pga. refraksjon i atmosfæren.
- ^ «Obliquity of the Ecliptic (Eps Mean)». Neoprogrammics.com. Besøkt 13. mai 2014.
- ^ Berger, A. L. (1976). «Obliquity and Precession for the Last 5000000 Years». Astronomy and Astrophysics. 51 (1): 127–135. Bibcode:1976A&A....51..127B.
- ^ «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK.
- ^ «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016. (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66°30′.)
- ^ Island: Se Grímsey på Wikimapia.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- UiO: Daglengde og årstid
- Polarsirkelsenteret Arkivert 27. september 2020 hos Wayback Machine.
- Obliquity of the Ecliptic and Nutation www.neoprogrammics.com
|
