Hopp til innhold

Philip Houm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philip Houm
Født20. apr. 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo
Død22. apr. 1990[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo
BeskjeftigelseLitteraturhistoriker, litteraturkritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleLise Fougner (1945–)[3]
NasjonalitetNorge

Philip Maurice Rode Houm (født 20. april 1911 i Kristiania, død 22. april 1990 i Oslo) var en norsk litteraturkritiker, kjent som kritiker i Dagbladet.[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Houm tok artium i 1929 og brukte flere år før han mag.art. i 1938 på en avhandling om Olaf Bull. Da hadde han allerede i flere år virket som kritiker, skrevet bedriftshistorie for Oslo Sporveier og debutert med et essay om Bull i Nordisk Tidsskrift i 1933. Han var universitetslektor i Sverige 1939–1945. I 1945 giftet han seg med Lise Fougner. Ved hjemkomsten til Norge i 1945 oppdaget han at han var påsatt som ny hovedanmelder i Dagbladet. Da han i 1947 ble bedt av Aschehoug om å skrive et avsluttende bind til Norges litteraturhistorie, kjent som Bull-Paasche-Winsnes-Houm, ble det klart at han måtte regnes som sin generasjons fremste kritiker. Da boken i 1955 forelå, ble den nokså utradisjonelt akseptert som en doktorgradsavhandling.

Hoem engasjerte seg etter hvert i norsk religionsdebatt, hvor han tok rollen som refser av lekmannspietismen og av tradisjonelle, kristne trosposisjoner.

Hoem hadde verv i Norsk litteraturkritikerlag (leder 1949–1953), i Foreningen Norden, i Norsk språkråd, som medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, og som styremedlem ved Nationaltheatret. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1977, mottok Fritt Ords pris i 1980 og var æresmedlem av Norsk parapsykologisk selskap.

  • Ord og billeder i Olaf Bulls ungdomsdiktning (1938). Avhandling.
  • Fredrik Paasche: nordmann og verdensborger (1946)
  • Norsk litteratur efter 1900 (1951)
  • Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene (6. bind av Norges litteraturhistorie, 1955)
  • Ask Burlefot og vi: dikterens ansvar og vårt (1957)
  • Kritikk og kritikere (1958)
  • Mannen fra Nasaret og den norske kirke (1965)
  • Hvem var han? På sporet etter mesteren fra Galilea (1968)
  • Du må ikke sove (1973)
  • Gleder og gremmelser (1977)
  • Norsk diktatur: et forsvar for kristendommen (1979)
  • Helter og hjertesaker (1981)
  • En mann forut for vår tid: Bjørnstjerne Bjørnson og vi (1982)
  • Kritikere i en gullalder (1982)
  • Kjærlighet og kamp (1985)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Philip Rode Houm, Store norske leksikon-ID Philip_Rode_Houm[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Philip Maurice Rode Houm, Norsk biografisk leksikon ID Philip_Houm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «(no) Philip Houm» i Norsk biografisk leksikon.