Peshmerga

En peshmerga fra Duhok, I den kurdiske regionen i Irak.

Peshmerga er en betegnelse på kurdiske irregulære militære enheter. Betegnelsen brukes idag også på regulært oppsatte militære styrker i det kurdiske Nord-Irak. Peshmerga betyr løst oversatt «de som går døden i møte», eller «de som ofrer seg først». Navnet hevdes å ha oppstått etter andre verdenskrig, i den kortvarige kurdiske Mahabadrepublikken i det nordlige Iran.

I moderne tid har peshmerga-styrkene spilt en stor rolle i kampen mot ISIL (Den islamske staten). De har ikke bare forsvart kurdiske områder, men også bidratt til sikkerhet i hele Midtøsten. I tilegg til at ISIL er en trussel globalt og for hele verden. Peshmerga fikk og betydelig støtte fra USA bl.a med våpen og opplæring.

Kurdiske klaner og stammer har tradisjonelt kunnet mobilisere væpnede styrker til forsvar for sine landsbyer og til angrep på andre. I moderne tid kan peshmergas sies å stamme fra Hamidiya-kavaleriet: irregulære, lokalt rekrutterte kavaleriavdelinger som ble opprettet på 1890-tallet for å beskytte Det osmanske rikes nordlige grense mot Russland. Under første verdenskrig deltok Hamidiya-styrker i fordrivelsen av armenerne fra Anatolia.

Etter Det osmanske rikes sammenbrudd ble det dannet militser i ulike deler av Kurdistan. Disse kjempet mot hverandre, men de kjempet etterhvert i økende grad for kurdisk selvstyre, mot såvel britiske og franske okkupasjonsstyrker som mot de lokale tyrkiske, arabiske eller persiske overherrene.

Etter andre verdenskrig opprettet Kurdistans demokratiske parti militære avdelinger i Iran og Irak som ble kjent som peshmerga. Disse styrkene har siden sloss for kurdisk selvstendighet mot tyrkiske, iranske og irakiske hærer, så vel som mot hverandre. På 1970-tallet fikk KDPs peshmergas våpen og opplæring av israelske og amerikanske instruktører.

Da den selvstyrte kurdiske enklaven i Nord-Irak oppsto i 1992, som følge av den første gulfkrigen i 1991, ble peshmergas fra partiene KDP og PUK områdets forsvarsstyrker. De kjempet en bitter krig mot hverandre i perioden 1994-1996, der også peshmergas fra andre kurdiske partier var involvert. Etter 1996 har det vært våpenstillstand.

Kurderne ønsket det amerikansk-ledede angrepet på Saddam Husseins regime i 2003 velkommen, og peshmergas var de eneste bakkestyrkene på nordfronten. Peshmergas frigjorde store kurdisk befolkede områder som hadde vært under Baathpartiets kontroll, og erobret store mengder artilleri, stridsvogner og annet krigsmateriell.

I dag har Peshmergas offisiell kontroll over de kurdiske områdene i Irak, der de er utstyrt som en regulær hær. I 2006 ble de ulike parti-militsene formelt samlet under Ministeriet for peshmerga-saker i Erbil. Det er også mange peshmerga-avdelinger som er blitt integrert i den irakiske hæren, men som har beholdt sine kurdiske offiserer og sin lojalitet til de kurdiske partiene.

Kurdiske geriljavdelinger som kjemper mot regimene i Iran og Syria kalles også peshmergas, mens PKKs væpnede styrker i Tyrkia ikke bruker denne betegnelsen.

Sommeren 2014 erobret islamistgruppa ISIL store områder i Irak, inkludert storbyen Mosul. Den irakiske hæren trakk seg tilbake og overlot Kirkuk og andre omstridte områder til peshmergas. I august rykket ISIL inn i Sinjar og Ninevesletten og drev peshmerga-styrkene på flukt. Med flystøtte fra en internasjonal koalisjon, har peshmergas siden, sammen med styrker fra det syriske kurderpartiet PYD, drevet ut ISIL fra det meste av disse områdene.