Percival Lowell
Percival Lowell | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mars 1855[1][2][3][4] Boston | ||
Død | 12. nov. 1916[1][2][3][4] (61 år) Flagstaff | ||
Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, forretningsdrivende, skribent, gründer, diplomat, plantesamlar | ||
Utdannet ved | Harvard University Noble and Greenough School | ||
Ektefelle | Constance Savage Keith[5] | ||
Far | Augustus Lowell[5] | ||
Mor | Katherine Bigelow Lawrence[5] | ||
Søsken | Amy Lowell[5] Abbott Lawrence Lowell[5] Katherine Lowell Elizabeth Lowell Putnam[5] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Percival Lowell Mausoleum (1923–)[6] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Jules-Janssen-prisen (1904) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Fagfelt | Astronomi,[7] matematikk,[7] entreprenørskap,[7] diplomati[7] | ||
Kjent for | Mars as the abode of life | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Percival Lowell (født 13. mars 1855, død 12. november 1916) var en amerikansk astronom og matematiker. Han grunnla Lowell Observatoriet i Flagstaff Arizona og skrev flere bøker. Han var overbevist om at det var kanaler på mars, og står bak oppdagelsen av asteroiden 793 Arizona.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Lowell vokste opp i en rik familie i Boston, Massachusetts, og studerte ved Harvard University.[8] Lowell reiste mye i Øst-Asia og skrev blant annet bøker om japansk fremtoning og religion. I 1894 etablerte han Lowell Observatory, som i 1930 oppdaget dvergplaneten Pluto. Lowell døde 12. november 1916 av slag.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]Lowell brukte mye tid på å studere Mars, og skrev tre bøker om planeten, blant annet «Mars and Its Canals» fra 1906. Lowell kartla en rekke linjer han mente måtte være kanaler, og hevdet at disse var laget av intelligente marsboere for å frakte vann fra polene mot ekvator.[9][10] Denne ideen ble godt mottatt av folket, men ikke av andre astronomer, og Lowells anseelse falt. I 1909 ble Mount Wilson Observatory brukt til å studere Mars, og viste at kanalene var geologiske formasjoner og ikke utgravde kanaler.
Lowell tegnet også kart over Venus,[11] og brukte mye tid på å lete etter planet-X,[12] en ukjent planet som var antatt å ligge utenfor Neptun. Etter hans død ble Pluto oppdaget, og Lowells monogram ble Plutos astronomiske symbol selv om hans teorier om planet-X viste seg å være uriktige.
Lowells kanaler på Mars, kart over Venus og planet-X var alle basert på pareidoli eller feiltolkninger, men Lowell ble en inspirator både for populærvitenskap og science-fiction forfattere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 37299[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID percivallowellp[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038605[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lowell-percival[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Atlas Obscura, Atlas Obscura-ID lowell-mausoleum-observatory, besøkt 9. januar 2022, «Lowell died in 1916. As his mausoleum was being constructed, his coffin sat out on the hill nearby in a burial vault. He was finally interred in 1923.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0256538, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Happy Birthday, Percival Lowell, First to Imagine Life on Mars». www.findingdulcinea.com. Arkivert fra originalen 15. mars 2009. Besøkt 21. mars 2017.
- ^ JSC, Texas Aerospace Scholars:. «NASA - The 'Canali' and the First Martians». www.nasa.gov (på engelsk). Besøkt 21. mars 2017.
- ^ Dunlap, David W. (1. oktober 2015). «Life on Mars? You Read It Here First.». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 21. mars 2017.
- ^ Jaroff, Leon (10. september 2002). «What Lowell Really Saw When He Watched Venus». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 21. mars 2017.
- ^ «Percival Lowell's three early searches for Planet X». Astronomy.com. Besøkt 21. mars 2017.