Parlamentsvalget i Spania 2008
Parlamentsvalget i Spania 2008 ble avholdt 9. mars 2008. Valget er på 350 seter i underhuset (Congreso de los Diputados) i det spanske parlamentet, og på 208 direkte-valgte seter i overhuset (Senado de España), og vil bestemme hvem som vil bli statsminister i Spania. Valget er vanligvis referert til som 9-M i spanske media. Det spanske sosialistpartiet (PSOE) ble det største partiet med 43,65 %, og lederen José Luis Rodríguez Zapatero ble gjenvalgt som statsminister.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Siden valget i 2004 har Det spanske sosialistpartiet (PSOE) vært i en mindretallsregjering ledet av José Luis Rodríguez Zapatero med parlamentarisk støtte fra partiene Det forente venstre (IU) og Esquerra Republicana de Catalunya (ERC).
PSOE fikk da 164 seter i underhuset, IU fikk 5 og ERC hadde 8 seter.
Partier
[rediger | rediger kilde]
I det spanske parlamentsvalget deltar flere partier og allianser bestående av mindre regionale og tildels separatistiske partier.
- Det spanske sosialistpartiet (PSOE)
- Folkepartiet (PP)
- Det forente venstre (IU)
- Iniciativa per Catalunya Verds
- Esquerra Unida i Alternativa
- Convergència i Unió (CiU)
- Convergència Democràtica de Catalunya
- Unió Democràtica de Catalunya
- Esquerra Republicana de Catalunya (ERC)
- Coalición Canaria
- Bloque Nacionalista Galego
- Chunta Aragonesista
- Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV)
- Nafarroa Bai
- Aralar
- Zutik
- Eusko Alkartasuna
- Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV)
- Spanias Kommunistiske Parti
Tema i valget
[rediger | rediger kilde]Økonomien
[rediger | rediger kilde]Økonomien ble et stort tema i valgkampen på grunn av flere faktorer:
- En nedgang i boligsektoren, der prisene til og med har sunket i noen områder.
- Skarp økning i prisene på basisvarer.
- Global ustabilitet som følge av usikkerhet i markedet.
- Økning i arbeidsløsheten.
Fremkomsten av økonomi som politisk tema, kom etter flere år med jevn økonomisk vekst, og har gjort at noen politiske kommentatorer foreslo at kanskje regjeringen ville ha tjent på å avholde valget tidligere.[1] I tillegg til disse faktorene, har både PP og PSOE kommet med konkurrende forslag på skattelegging.
Innvandring
[rediger | rediger kilde]Folkepartiet (PP) forsøkte å gjøre innvandringsspørsmål til et av hovedtemaene i valget. PP uttalte at de mente at immigrasjonen til Spania er et stort problem.(I 2006 var antallet utenlandske innbyggere for første gang over fire millioner, noe som var 9% av den totale spanske befolkningen.) PPs leder Mariano Rajoy regnet med at partiets harde standpunkt i innvandringsspørsmål ville sanke flere stemmer hos arbeiderklassen, som var redd for vanskeligere tider på arbeidsmarkedet, grunnet dårlige økonomiske tider.[2]
Liberale reformer
[rediger | rediger kilde]Det spanske sosialistpartiet har tatt fram ønsket om å gjennomføre enda flere liberale reformer som likestillings-lover, raskere skilsmisse og ekteskap for homofile par.[3]
Gjennomføringen av valget
[rediger | rediger kilde]Terrorberedskap
[rediger | rediger kilde]Den spanske regjeringen hevet beredskapen til øverste nivå i forkant av valget på ny nasjonalforsamling, da en fryktet en gjentagelse av terrorangrepet i Madrid mars 2004. Beredskapen innebar full mobilisering av sikkerhetsstyrker for å overvåke og beskytte partikontorer, valgmøter, kjøpesentre, kollektivtransport og sportsarrangementer. Spanske myndigheter var spesielt bekymret for at ETA ville slå til før valget.[4]
Fjernsynsdebatter
[rediger | rediger kilde]Det ble gjennomført flere fjernsynsdebatter mellom Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) og Mariano Rajoy fra Folkepartiet. Den siste debatten mellom partilederne var 3. mars.[5]
Drap og avlysning av valgkampen
[rediger | rediger kilde]Et tidligere byrådsmedlem, Isaías Carrasco, fra det baskiske partiet PSE ble 7. mars skutt og drept utenfor hjemmet sitt i den baskiske byen Arrasate. Dette medførte at Det spanske sosialistpartiet og det største opposisjonspartiet, Folkepartiet begge avsluttet sine valgkampanjer, to dager før valget. Den baskiske terrororganisasjonen ETA ble mistenkt for drapet.[6] De etterlatte oppfordret imidlertid sterk folk om å gå og stemme, som et slag tilbake mot morderene.[3]
Resultat
[rediger | rediger kilde]Underhuset
[rediger | rediger kilde]| Parti og allianser | Partibokstav | Partileder | Stemmer | % stemmer | ± stemmer | Ant. mandat | ± mandat | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Det spanske sosialistpartiet | PSOE | José Luis Rodríguez Zapatero | 11,040,911 | 43.65% | +1.1% | 169 | +5 |
|
|
Folkepartiet | PP | Mariano Rajoy | 10,150,106 | 40.13% | +2.4% | 153 | +5 |
|
|
Det forente venstre - Iniciativa per Catalunya Verds - Esquerra Unida i Alternativa |
IU | Gaspar Llamazares | 961,433 | 3.80% | -1.2% | 2 | -3 |
|
Convergència i Unió - Convergència Democràtica de Catalunya - Unió Democràtica de Catalunya |
CiU | Artur Mas i Gavarró | 770,286 | 3.05% | -0.2% | 11 | +1 |
|
|
Esquerra Republicana de Catalunya | ERC | Josep-Lluís Carod-Rovira | 294,974 | 1.17% | -1.3% | 3 | -5 |
|
Det baskiske nasjonalistparti | EAJ-PNV | Iñigo Urkullu | 303,246 | 1.20% | -0,4% | 6 | -1 |
.svg){kind=small}
|
Coalición Canaria | 161,833 | 0.64% | -0,3% | 2 | -1 | ||
|
|
Unión, Progreso y Democracia | 303,265 | 1.20% | - | 1 | +1 | ||
|
Bloque Nacionalista Galego | BNG | Xosé Manuel Beiras | 207,767 | 0.82% | 2 | ||
|
Chunta Aragonesista | CHA | Bizén Fuster | 37,914 | 0.15% | -0,2% | -1 | |
|
|
Eusko Alkartasuna | EA | Unai Ziarreta | 50,121 | 0.20% | -0,1% | -1 | |
|
|
Nafarroa Bai - Aralar - Zutik - Eusko Alkartasuna - Partido Nacionalista Vasco |
Patxi Zabaleta (Aralar) Maiorga Ramirez (Eusko Alkartasuna) Uxue Barkos, |
62,073 | 0.25% | 1 | |||
| Totalt | 350 | 0[7] | ||||||
| Stemmeberettigede | ||||||||
| Valgdeltagelse | ||||||||
Overhuset
[rediger | rediger kilde]| Parti og allianser | Seter | Endring |
|---|---|---|
| Det spanske sosialistpartiet (PSOE) | 89 | + 8 |
| Folkepartiet (PP) | 101 | - 1 |
| Entesa Catalana de Progrés (ECP) - Esquerra Republicana de Catalunya - Partit dels Socialistes de Catalunya - Iniciativa per Catalunya Verds - Esquerra Unida i Alternativa |
12 | |
| Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) | 2 | - 4 |
| Convergència i Unió - Convergència Democràtica de Catalunya - Unió Democràtica de Catalunya |
4 | |
| Coalición Canaria | 0 | - 3 |
| Medlemmer utpekt/valgt av lokale parlament | 56 | +5[8] |
| Totalt | 264 | +5 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (en) The Economist: Zapatero's bear fight
- ^ Dagsavisen: Innvandringsspørsmål preger spansk valgkamp Arkivert 3. mars 2008 hos Wayback Machine., 2. mars 2008
- ^ a b (en) BBC News: Spanish vote in general election, 9. mars 2008
- ^ Aftenbladet: Frykter ETA vil slå til i Spania før valget[død lenke], 21. februar 2008
- ^ Adresseavisen: Zapatero vant TV-debatt foran valget Arkivert 19. oktober 2021 hos Wayback Machine., 4. mars 2008
- ^ Nettavisen: Politiker skutt i nakken i Spania[død lenke], 7. mars 2008
- ^ Selv om det totale antalle på seter ligger fast på 350 på grunn av spansk valg-lovgiving, har demografiske endringer siden 2004 gjort at mange provinser har fått eller avgitt et sete i underhuset.
- ^ Hver av de selvstyrte områdene utpeker en senator pr 1 million innbyggere i sitt område. For den 9. terminen har befolkningen i Andalucía, Balearene, Kanariøyene, Catalonia og Madrid fått hvert sitt nye sete.