Pantalong
Pantalong, i flertall pantalonger, også skrevet pantalon, pantaloner og pantalons som på fransk, er forskjellige typer langbukser, blant annet en type ettersittende bukser[1] som ble brukt etter den franske revolusjonen[2] og ble forløperen for moderne langbukser på 1800-tallet. Ordet brukes i forskjellige former og med litt ulik betydning i europeiske språk, men betyr flere steder «bukser».
Historikk og ordbakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Betegnelsen pantalong på norsk er lånt fra fransk pantalon, et ord som igjen er overtatt fra det italienske pantalone og betegner de ettersittende langbuksene som er en del av rolleskikkelsen Pantalones kostyme i de gamle, populære, italienske folkelystspillene commedia dell'arte.[3] Ifølge denne tradisjonen er Pantalone en komisk figur som bærer trange, røde langbukser ned til fotsålen (eventuelt røde knebukser og strømper), sid kappe, rød lue og venetiansk maske med skjegg. Han skal forestille en gjerrig kjøpmann fra Venezia, der Pantalone var et vanlig mannsnavn og den katolske San Pantalone ble tilbedt som byens skytshelgen. Beinklærne hans likner trange brokhoser fra seinmiddelalderen og renessansen og har trolig virket komisk gammeldagse da commedia dell'arte utviklet seg på 1500- og 1600-tallet.
Pantaloni betyr fortsatt «bukser» på italiensk, mens pantalons er det vanlige ordet for langbukser på fransk og nederlandsk. Den engelske formen pantaloons har gitt opphav til pants, som ofte brukes om bukser istedenfor trousers i USA, Canada, Australia og Sør-Afrika, og panty, eller panties, og pantyhose, ord som brukes om henholdsvis «truser» og «strømpebukser» på engelsk.
Pantalon er også den italienske betegnelsen på en variant av strengeinstrumentet hakkebrett.
Typer
[rediger | rediger kilde]Betegnelsen pantalong er brukt om forskjellige langbuksetyper, særlig en ettersittende variant som kom på moten i forbindelse med den franske revolusjonen og markerte et brudd aristokratiets gammeldagse knebukser.
Pantalonger eller pantalons er bukser som var lange eller rakk til midt på leggen og avløste knebuksene under revolusjonen i Frankrike sist på 1700-tallet.[4] De har siden, med noen variasjoner, vært den vanlige buksemoten for menn.[4] Opprinnelig ble de bare brukt av arbeideklassen og sjømenn, men ble seinere overtatt av «les Sansculottes» («uten knebukser»).[4] Den fasjonable varinaten ble opprinnelig sydd av en slags silke, og hadde av og til stropp under foten for at de ikke skulle skli opp.[4] I første halvdel av 1800-tallet fikk beinklærne omsider den vide, løse og lange fasongen som de har hatt fram til i dag.[4] Rundt 1800 ble langbukser sammen med skjortekjoler et antrekk for kvinner og var en del av «den nakne moten» som også ble kalt «pantalons». Under biedermeierperioden hadde småjenter lange og vide pantalonger, kantet med blonder under kjoler som gikk til midt på leggen.[4] Disse kalles også mamelukker.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppslagsordet «pantalonger» i Norsk historisk leksikon
- ^ Oppslagsordet «pantalon» i Ordbog over det danske Sprog 1700-1950
- ^ «Oppslagsordet «pantalonger» i Svenska Akademiens ordbok». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 8. juli 2012.
- ^ a b c d e f Gertrud Lehnert: Moter (Cappelen 1999, søkbar digitalkopi)