Hopp til innhold

Orjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Orjen
Orjen sett fra nord
Høyde 1 894 moh moh.
LandMontenegro
FjellrekkeDe dinariske alper
Kart
Orjen
42°34′08″N 18°32′56″Ø
Profil av fjellet Orjen ved 1.435 meters høyde, noen typiske tre- og blomsterplanter.
Krøll-lilje (Lilium martagon) er en av de endemiske artene ved Orjenfjellene.

Orjen er et fjell av kalkstein i De dinariske Alper i Montenegro. Den høyeste toppen her er Zubački kabao med 1 894 moh. Massivet Orjen ligger nordvest for Risan i Kotorbukta (Boka Kotorska). På toppen av Orjen og de omkringliggende ryggene og platåene kan man se tydlege spor etter tidligere isbredanning. Under den siste istiden strakk lange isbreer seg fra Orjen til Kotorbukta og karstslettene (polje) omkring, og laget flere u-dalar i området. Fjellformasjonene er i dag en blanding av karstlandskap og landskap skapt av isbreene, noe som er unikt i middelhavsområdet.

Det natur- og kulturhistoriske området i Kotor er på UNESCOs verdensarvliste, og omhandler området mellom Orjen og Lovćen, inkludert alle de små landsbyene i Risan- og Kotorbukta. Den naturlige havna i Kotorbukta har vært bebodd i flere tusen år. Illyrere og grekere koloniserte kysten fra 400 f.Kr og etablerte havnene Risan (Rhizon) og Kotor (Cattaro). På grunn av mangel på drikkevann ble aldri fjellene tett bosatt. Selv sent på 1900-tallet ble snøflekker i dype groper brukt som vannkilde for enkelte grender. I dag bruker man i stedet brønner.

Geografi og natur

[rediger | rediger kilde]

Siden Orjen består av kalkstein har de store nedbørsmengdene dannet karstformasjoner i fjellene (fjellet har blitt porøst), slik at selv om det kommer mye regn og snø i området så renner det ikke ned fra fjellet i elver, men ned i kalksteinen. Mangelen på overflatevann er med stor sannsynlighet den største årsaken til den spredte bosetningen i området. Det finnes flere tørre elvedaler rundt Orjen. Bare en gang i blant fylles disse med vann når snøsmeltingen skjer samtidig med kraftig regn. Flom kan være et problem, og flere karstsletter er kjent for langvarige flomperioder.

Tektonisk er området svært aktivt, og det er relativt ofte jordskjelv i området. Den adriatiske kontinentalplate synker under De dinariske alper, og jordskjelv har til og med dannet tsunamier.

Orjen dekker et område på omtrent 400 km² og strekker seg 25 km fra Bosnia-Hercegovina i vest til Montenegro i øst. Orjen består av fire høye karstplatåer, som er skilt fra hverandre av rygger. Tre nesten parallelle rygger møter hverandre i Zubački kabao, det høyeste punktet i Orjen. Ryggene som er mot nord er de høyeste, og skjermer Bijela gora-platået fra middelhavskysten. De forskjellige platåene er Krivošije i øst, Bijela gora i nord, og Dobri do og Vrbanj i vest. Det er bare spredte bosetninger på karstslettene rundt fjellet. Slettene Grahovo, Dragalj, Vrbanj, Krusevica og Grabalj er viktige jordbruksområder, og er de eneste kommunkasjonslinjene i området. Orjen er en stor hindring mellom kysten, Herceg Novi og Risan, og de indre landsbyene Grahovo, Trebinje og Niksic.

Fjellet får store nedbørsmengder i løpet av et år, enkelte plasser opp mot 5 000 mm i året, mengder som er mer vanlig i tropiske regnskoger enn ved det tørre Middelhavet. Det kommer derfor mye snø på fjelltoppene, og snøen kan enkelte år ligge til ut i juni.

Orjen har et unikt planteliv, og dette er en del av grunnlaget for opprettelsen av naturpark her. Minst 10 arter er endemiske til Orjen, og den store høydevariasjonen medfører at svært mange arter er tilstede på meget lite areal.

I den dinariske kalksteinsskogen er lind (Tilia cordata), italialønn (Acer opalus), vanlig edelgran (Abies alba), bøk (Fagus sylvatica) og sølvasal (Sorbus aria) viktige trearter.

Blant busk- og blomsterplantene er flere endemiske, blant annet orjen-sverdlilje (Iris orjenii), krøll-lilje (Lilium martagon) og sjeldne arter av peoner (Paeonia daurica og Paeonia mascula). Vi finner også arter felles med Norge, f.eks stankstorkenebb, einstape, hagtorn, spolebusk, liljekonvall og spansk kjørvel.

Fjelltopper i Orjen

[rediger | rediger kilde]
Fjelltopper
Fjelltopp Høyde [m]
Zubački kabao 1 894
Velika Jastrebica 1 864
Buganja greda 1 849
Visoki breg 1 833
Vučji zub 1 802
Borovik 1 777
Međugorje 1 769
Golisevac 1 721
Markov kuk 1 721
Pazua 1 680
Subra 1 679