Hopp til innhold

Oranienburg (konsentrasjonsleir)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De sosialdemokratiske riksdagsmedlemmene Ernst Heilmann og Friedrich Ebert jun. sammen med journalistene Alfred Braun, Heinrich Giesecke, Hans Dr. Flesch og Kurt Magnus ved Oranienburg konsentrasjonsleir i august 1933.

Konsentrasjonsleiren Oranienburg ble opprettet den 21. mars 1933 som en av de første konsentrasjonsleirene etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Leiren holdt til i sentrum av Oranienburg, Berliner Strasse 20 i Oranienburg i et tidligere fabrikklokale. Leiren ble nedlagt i 1934. I 1936 ble leiren Sachsenhausen åpnet i den samme byen.

Leiren var i utgangspunktet en konsentrasjonsleir for Berlin og delstaten Brandenburg. I leirens funksjonstid var 3000 fanger fengslet, hovedsakelig sosialdemokrater og kommunister – men også andre motstandere av «det nye Tyskland». Det største antallet samtidige fanger var 1200. Minst 16 fanger ble drept av sikkerhetsvaktene i leiren. Kun to fanger klarte å rømme; Arthur Plötzke og riksdagsmedlem Gerhart Seger. Seger kom seg over grensen til Tsjekkoslovakia i desember 1933 og ga derfra ut boken Oranienburg. Erster authentischer Bericht eines aus dem Konzentrationslager geflüchteten. Boken ble utgitt på mange språk også på norsk på Tiden Norsk Forlag i 1934. Boken vakte stor oppmerksomhet og utkom i 13 000 eksemplarer i Norge.[1] [2]

Leirens oppløsning

[rediger | rediger kilde]

Leiren ble oppløst 2. juli 1934 etter at Himmlers SS hadde tatt kontroll over Gestapo og konsentrasjonsleirsystemet og etter oppgjøret med SA under de lange knivers natt. SS-soldater tok kontroll over leiren og fangene ble flyttet til konsentrasjonsleiren Lichtenburg. Leiren ble oppløst 14. juli 1934 og ble kun benyttet som en reserveleir med seks SS-vakter og en kommandant.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

I 1950 ble det satt opp en minneplate for ofrene på muren ved den tidligere konsentrasjonsleiren. I 1974 ble det satt opp en minnesten for å minnes den jødiske anarkisten og forfatteren Erich Mühsam som mistet livet i leiren 2. februar 1934. I 1994 ble det satt opp en informasjonstavle.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Konsentrasjonenleiren Oranienburg, Gerhart Seger, Tiden Norsk Forlag 1934

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]