Olbia (Ukraina)

Olbia
Land	Ukraina
Grunnlagt	7. århundre f.Kr. (Julian)
Opphørt	4. århundre (Julian)
Befolkning	15 000
	; Olbia; 46°42′N 31°54′Ø
	Olbia på Commons

Særskilte mynter med delfinmotiv fra Olbia, ca 400-300-tallet f.Kr.

Pontisk Olbia (gresk: Ὀλβία Ποντική) eller Olvia, også Olbiopolis, er en tidligere bosetning fra antikken i det nåværende Ukraina. Bosetningen ble etablert i antikken av grekere fra Miletos, og ble derfor i begynnelsen kalt for Miletopolis. Olbia ligger ved svartehavskysten der elven Søndre Bug (Ὕπανις, Hypanis) løper ut i havet, like ved øya som i antikken ble kalt Borysthenes (gresk: Βορυσθένης), og i dag heter Berezanj. Olbias havn var en av de viktigste handelsplassene for eksport av korn, fisk og slaver til Hellas, og import av attiske handelsvarer (som keramikk) til Skytia.^[1] Byen ble opprettet omkring 650 f.Kr. og ble tidlig en rik handelsby, og den greske befolkningen bevarte lenge sin uavhengighet i forhold til de omkringboende barbarene. Rundt år 50 f.Kr. ble byen ødelagt av geterne og lå øde i mange år, men ble delvis gjenoppbygd av romerne.

Byens utforming

Det triangulære (trekantede) området der den greske kolonien lå, dekker et område på rundt femti hektar. I den nedre bydelen, som i dag i stor grad befinner seg i elveleiet til elven Bug, lå det i en kort tidsperiode skipsverft og boliger for håndverkere. De fleste boligene i kolonien lå imidlertid i den øvre bydelen; bygningsmassen der besto av kvadratiske blokker og var sentrert rundt en gresk agora (åpen plass) omkranset av templer. Byen var omgitt av en steinmur med tårn.^[2]

Historie

Den greske kolonien, som var et viktig handelssted, bestod i rundt tusen år. På 400-tallet f.Kr. ble stedet besøkt av historikeren Herodot, som har beskrevet byen og dens innbyggere i en av sine bøker.^[3]

Byen preget mynter av bronse på 400-tallet f.Kr.; myntene hadde form som hoppende delfiner.^[4] Dette var en uvanlig form på mynter – i den øvrige greske verden brukte man runde mynter – og det er spekulert om formen på disse pengene hadde sin opprinnelse i offergjenstandene som ble benyttet i tempelet til Apollon Delphinos i Miletos.^[5] De eldste myntene, som går tilbake til 500-tallet f.Kr., var store kopperstykker; senere ble det preget mynter i både sølv og gull.^[6]

Historikeren Martin Litchfield West har lansert en teori om at tidlig-greske religiøse forestillinger, særskilt orfiske mysterier, var sterkt påvirket av sjamantisk praksis i Sentral-Asia. Et betydelig antall orfiske inskripsjoner som har blitt avdekket i Olbia synes å vitne om at befolkningen kjente til slike ritualer.^[7]

Etter at byen hadde tilpasset seg en demokratisk konstitusjon, ble dens forhold til Miletos regulert av en avtale som tillot begge bystatene å samordne sine operasjoner mot Aleksander den stores hærfører Zopyrion (død 331 f.Kr.). Mot slutten av 200-tallet f.Kr. var byens økonomi svært svekket,^[8] og på 100-tallet f.Kr. aksepterte Olbia derfor kong Skiluros av Skytias overherredømme. Byen blomstret på nytt under Mitridates VI av Pontos, konge av Pontos i Anatolia, men ble herjet av folkegruppen getere (antagelig en trakisk stamme) under deres konge Burebista, en katastrofe som satte en brå stopp for Olbias økonomiske vekst. Dio Chrysostomos, som besøkte stedet omkring år 83 e.Kr., beskrev hvor elendige forhold som rådet i Olbia da.

Etter å ha tapt to tredjedeler av sitt bosatte landområder, ble Olbia gjenoppbygget av romerne, om enn i liten skala og antagelig med en stor ikke-gresk befolkning (byen ble ofte kalt for Borysthenes etter elven).

Bosetningen ble lagt inn under den romerske provinsen Nedre Moesia, og ble forlatt på 300-tallet e.Kr. da den brente ned minst to ganger i forbindelse med de såkalte gotiske (eller skytiske) kriger.

Arkeologiske utgravninger

Det arkeologiske området Olbia ligger nær landsbyen Parutino i det ukrainske distriktet Otschakiw. Før 1902 var stedet eid av grevene Musin-Pushkins, som ikke tillot noen utgravninger på deres eiendom. Profesjonelle utgravninger ble utført under den russiske arkeologen Boris Farmakovsky fra 1901 til 1915, og fra 1924 til 1926. Da stedet aldri ble bosatt på nytt etter at det ble forlatt, har arkeologene avdekket rike funn (delvise inskripsjoner og skulpturer). Området blir erodert av Svartehavet, og dette setter press på arkeologene for å avdekke mest mulig av historien før alt forsvinner i havet. I den nedre bydelen ved elven har arkeologene klart å skille ut fem ulike kulturlag. Det er også oppdaget en nekropol.

Referanser

^ Wilson, Nigel Guy red. (2005): Encyclopedia Of Ancient Greece. Routledge (UK). ISBN 0-415-97334-1. s. 510.
^ Wasowicz, Aleksandra (1975): Olbia Pontique et son territoire: l'aménagement de l'espace, Paris: Belles-lettres,. OCLC 3035787
^ Herodot: Historier, bok fire, linje 19
^ Odessa Numismatics Museum: Olbian Coins
^ Gagarin, Michael (2010): The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome, Oxford University Press, s. 417
^ Olbia i Nordisk familjebok (2. opplag, 1914)
^ West, M.L. (1983): The Orphic Poems, s. 146.
^ Et råd med matkommisjonærer ble satt opp for å distribuere korn til befolkningen

Litteratur

Krapivina, Valentina; Diatroptov, Pavel (2005): «An Inscription of Mithradates VI Eupator's Governor from Olbia» i: Ancient Civilizations from Scythia to Siberia, Vol. 11, Issue 3/4, s. 167–180.
Braund, David & Kryzhitskiy, Sergei Dmitrievich (red.) (2007): Classical Olbia and the Scythian World: From the Sixth Century BC to the Second Century AD, Oxford: Oxford University Press/British Academy, Proceedings of the British Academy, s. 142.
Karjaka, Alexander V. (2008): «The Defense Wall in the Northern Part of the Lower City of Olbia Pontike» i: Bilde, Pia Guldager; Petersen, Jane Hjarl (red.): Meetings of Cultures in the Black Sea Region: Between Conflict and Coexistence, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag, Black Sea Studies, 8, s. 163-180.
Karjaka, Alexander V. (2008): «The Demarcation System of the Agricultural Environment of Olbia Pontike» i: Bilde, Pia Guldager; Petersen, Jane Hjarl (red.): Meetings of Cultures in the Black Sea Region: Between Conflict and Coexistence, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag, Black Sea Studies, 8, s. 181-192.
Karyshkovskij-Ikar, Pyotr Osipovich (1988): Coins of Olbia: Essay of Monetary Circulation of the North-western Black Sea Region in Antique Epoch Arkivert 23. oktober 2008 hos Wayback Machine.. Киев. ISBN 5-12-000104-1.

Eksterne lenker

Ancient Coinage of Sarmatia, Olbia
Blogg om Olvia (Olbia) og gjenstander funnet
Pyotr O, Karyshkovskij-Ikar (fridmanbooks.netfirms.com)
MA in Black Sea Cultural Studies. International Hellenic University-School of Humanities

[1] Wilson, Nigel Guy red. (2005): Encyclopedia Of Ancient Greece. Routledge (UK). ISBN 0-415-97334-1. s. 510.

[2] Wasowicz, Aleksandra (1975): Olbia Pontique et son territoire: l'aménagement de l'espace, Paris: Belles-lettres,. OCLC 3035787

[3] Herodot: Historier, bok fire, linje 19

[4] Odessa Numismatics Museum: Olbian Coins

[5] Gagarin, Michael (2010): The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome, Oxford University Press, s. 417

[6] Olbia i Nordisk familjebok (2. opplag, 1914)

[7] West, M.L. (1983): The Orphic Poems, s. 146.

[8] Et råd med matkommisjonærer ble satt opp for å distribuere korn til befolkningen

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]