O.P. Effersøe
- Må ikke forveksles med nevøen Oliver Effersøe.
| O.P. Effersøe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juni 1830 Tórshavn på Færøyene | ||
| Død | 7. januar 1897 (66 år) Tórshavn på Færøyene | ||
| Beskjeftigelse | Realskolelærer | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Parti | Mellempartiet Højre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 1891–1895 | |||
| Valgkrets | Eysturoy | ||
| 1875–1889 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
| 1871–1875 | |||
| Valgkrets | Norðurstreymoy | ||
| Folketingsmedlem | |||
| 1869–1872 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
Oliver Petræus Effersøe (født 22. juni 1830 i Tórshavn, død 7. januar 1897) var en færøysk realskolelærer, avisredaktør og politiker. Han var valgt til både det færøyske Lagtinget og det danske Folketinget fra Færøyene som moderat høyremann.
Familie og yrke
[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Færøyenes dansktalende embedsmannsstand som sønn av Jón Guðmundsson Effersøe og Súsanna Ólavsdóttir. Farsslekten var islandsk og hentet sitt navn fra Örfirisey ved Reykjavík. Faren kom til Tórshavn som regnskapsfører ved den danske monopolhandelen. Moren var av færøysk bondeslekt fra Vestmanna. O.P. Effersøe var farbror til Rasmus, Oliver og Poul Effersøe. Han giftet seg med Margrethe Elisabeth Djurhuus, datter av lagtingsmann Hans Olaus Djurhuus.[1][2]
Effersøe drog til København i 1847 og tok studentereksamen i 1851 og filosofikum i 1852. Deretter studerte han jus ved Københavns Universitet og tok 1. avdeling i 1856. I 1864 var blant mange studenter som meldte seg til militærtjeneste i den andre slesvigske krig. Effersøe ble dekorert for sin innsats ved Dybbøl, men ble hardt såret ved Als og tatt til fange av prøysserne. Resten av livet hadde han en lammelse som gjorde ham halt. Fra 1871 til sin død underviste han ved realskolen i Tórshavn. Han satt i direksjonen (styret) i Færø Amts Sparekasse og i Færøyenes skoledireksjon fra 1881 til 1886. Han var også redaktør i den danskspråklige Amtstidene for Færøerne (nå Dimmalætting) fra 1881 til 1882 og fra 1892 til 1893.[3]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Effersøe stilte som kandidat ved begge folketingsvalgene som ble holdt i 1866, men tapte begge ganger for Færøyenes tidligere landfogd Jacob Andreas Lunddahl. I 1869 stilte Effersøe på nytt mot Lunddahl, og ble valgt. Effersøe kalte seg «en liberal høyremann» og ble regnet til Folketingets såkalte mellomparti, som stod mellom venstregruppene og de nasjonalliberale. Effersøe satt frem til 1871. Tidlig i 1880-årene fant mellompartiet og de nasjonalliberale sammen til et nytt høyreparti. Ved valget i 1884 utfordret han sittende folketingsmedlem Bærent Bærentsen, men tapte for den radikale venstremannen Johan Henrik Schrøter.[3] Efferøe var medlem av Tórshavns borgerrepresentasjon fra 1873 til 1878. Effersøe var også innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Norðurstreymoy fra 1871 til 1875, fra Suðurstreymoy fra 1875 til 1889 og fra Eysturoy fra 1891 til 1895.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Heilsen, Henning (1969). «John Gudmundsen Effersøe». Personalhistorisk Tidsskrift (på dansk). 15 (3): 109–123. ISSN 0300-3655.
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 274. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b Debes, Hans Jacob (10. desember 1999). «Politikarar og mentamenn í Føroyum í 19. øld: Oliver Petræus Effersøe (1830–1897)». Oyggjatíðindi (på færøysk): 11.