Norsk Landmandsforbund
Norsk Landmandsforbund | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Grunnlagt | 6. februar 1896 | ||
| Nedlagt | 1922 | ||
| Etterfulgt av | Senterpartiet, Norges Bondelag | ||
| Avis | Landmandsposten | ||
Norsk Landmandsforbund var en norsk politisk organisasjon som hadde som mål å verne om interessene til bønder og bygder. Organisasjonen var forløperen til både Senterpartiet og Norges Bondelag.
Oppstarten
[rediger | rediger kilde]Norges Landmandsforbund ble stiftet 1896. Det første organisatoriske initiativ var et møte hos overlærer Johan Theodor Landmark på Den høiere Landbrugsskole paa Aas (Ås i Akershus) den 24. oktober 1893. Til stede var ti bønder fra området, senere omtalt som «Follobøndene». Landmark sa på dette møtet at det ville være nyttig om gårdbrukerne samlet seg til et økonomisk bondeparti. De ti ble så enige om å be med seg flere gårdbrukere, og rundt 30 sa ja til anmodningen om å være med på et møte 9. januar 1894. Her ble det besluttet å innkalle til et større møte i Kristiania måneden etter.
7. februar 1894 kom flere hundre gårdbrukere sammen på Hotel Royal i Kristiania og 100 medlemmer tegnet seg på medlemslisten. Landmark holdt også her en tale der han grunngav hvorfor man ønsket seg en organisasjon. Møtet vedtok også en resolusjon, der det var en nærmere begrunnelse for etableringen av et landmandsforbund. En organisasjonskomité på 15 medlemmer ble opprettet og disse skulle foreslå et lovforslag.
25. mai 1894 kom 15-mannskomiteen med et opprop sammen med et utarbeidet lovforslag, der man gjorde rede for hvordan man hadde sett på hvordan man skulle organisere seg, hvorfor en skulle etablere seg og hvilke arbeidsoppgaver som ventet.
8. februar 1895 ble det avholdt nok et møte der medlemmer og formenn i tilsluttede landmandsforeninger deltok, og landmandsforbundet var på dette tidspunktet om lag et par hundre medlemmer og om lag 20 foreninger. Høsten samme år ble det sendt ut en innbydelse til stiftelsesmøtet februar neste år.
Stiftelsen
[rediger | rediger kilde]6. februar 1896 i Kristiania kom om lag 100 direktemedlemmer og 50 representanter fra foreningene sammen. Lovforslaget ble vedtatt, etter at sentralstyret ble utvidet og det ble opprettet et arbeidsutvalg.
Bondepartiet
[rediger | rediger kilde]19. juni 1920 i Kristiansand var Norsk Landmandsforbund samlet til årsmøte, og det var her organisasjonen bestemte seg for å bli et politisk parti ved stortingsvalget året etter.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Fra landmannsorganisasjon til bondeparti – Politisk debatt og taktikk i Norsk Landmandsforbund 1896-1920 av Tertit Aasland (Universitetsforlaget 1974)