Hopp til innhold

Norgesmesterskapet på ski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norgesmesterskapet på ski, forkortet NM på ski, er et årlig arrangement som kårer Norges beste skiløpere i forskjellige disipliner i vinteridrettene langrenn, hopp og kombinert. Mesterskapet er også omtalt som norgesmesterskapet i nordiske grener. Norgesmesterskapet på ski er i senere tid delt i flere arrangementer tilpasset verdenscup og internasjonale mesterskap. NM på ski ble første gang arrangert, da som Hovedlandsrennet, i 1909, året etter at Norges Skiforbund ble stiftet. I 1938 ble tittelen endret til norgesmesterskapet da arrangementet gikk i Mo i Rana.

Langrenn: 30 km langrenn var med allerede i det første NM i 1909. 17/18 km langrenn kom på programmet i 1933, og 50 km i 1946. 4x10 km stafett for kretslag ble innført i 1940. Denne øvelsen ble byttet ut med 3x10 km stafett for klubblag i 1954.

Kvinner kom med i 1954, da 10 km for kvinner ble NM-øvelse. Senere kom også 5 km i 1963, stafett i 1965 og 20 km i 1977. Siden da har det vært like mange NM-øvelser for kvinner og menn innenfor langrenn hvert år.

Innføringen av skøyting i 1980-årene medførte at alle NM-øvelser fra og med 1987 ble arrangert som enten fristil eller klassisk. I 1992 ble også jaktstart innført. I 2003 ble jaktstarten byttet ut med skiatlon (fellesstart med skibytte.) Sprint kom programmet i 2000, og lagsprint (også kalt sprintstafett eller teamsprint) i 2004.

Kombinert (for menn) har også vært NM-øvelse helt siden 1909. Siden 2000 har man testet ut noen nye konkurranseformer i NM, som f.eks. sprint, fellesstart og strafferundeløp. NM i kombinert for kvinner ble innført først i 2016.

Hopp: Spesielt hopprenn ble NM-øvelse i 1933. Siden 1965 har det vært arrangert NM i hhv. normalbakke og stor bakke. Hopp for kvinner ble NM-øvelse i 2003.

Autoritetsdata