Nina Hasvoll
| Nina Hasvoll | |||
|---|---|---|---|
| Født | Nina Hackel 25. mai 1910[1]  St. Petersburg | ||
| Død | 19. des. 1999[2][3] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Psykoanalytiker | ||
| Ektefelle | Bertold Hasvoll Peter Meyer[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2006) (statsborgerskap: Norge)[4] | ||
Nina Hasvoll (1910–1999), også Hasvold og Hasvold Meyer, var en russisk-norsk psykoanalytiker. Hun ledet det jødiske barnehjemmet i Oslo under andre verdenskrig, og rømte i 1942 til Sverige med 14 barn. Barnehjemmet og flukten inspirerte til filmen Ninas barn av Nina Grünfeldt.
Bakgrunn og reisen til Norge
[rediger | rediger kilde]Hasvoll ble født inn i en jødisk familie i St. Petersburg som Nina Hackel.[5] Hennes far var farmasøyt og senere forretningsmann, som ble rik på en salve mot psoriasis. Som følge av den russiske revolusjonen emigrerte familien i 1918 i likhet med adelige og andre kapitalister til Tyskland, og slo seg ned i Berlin.[6] Hun gikk på det sosialpedagogiske seminaret til Verein Jugendheim i Charlottenburg. Fra 1931 til 1936 studerte hun ved Berlin psykoanalytiske institutt. Hun gikk til analyse hos Adelheid Fuchs-Kamp, og sammen med Nic Waal på barnehjemsseminaret ledet av Otto Fenichel og Harald Schultz-Hencke.[7]
Utviklingen etter Hitlers maktovertagelse medførte at hun flyktet til Frankrike. I 1936 reiste hun til Oslo for å studere psykologi. Hun sluttet seg til kretsen omkring Wilhelm Reich og tok karakteranalyse-utdannelse hos Nic Waal. Psykologistudiene ga bare et halvt års oppholdstillatelse.[5] Hun inngikk derfor et proformaekteskap med den sosialistiske journalisten Bertold Hasvoll for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Ekteskapet ble oppløst ved skilsmisse i 1943.[7]
Flukten til Sverige
[rediger | rediger kilde]I 1938 overtok Hasvoll ledelsen av et barnehjem i den jødiske menigheten i Oslo. Barnehjemmet hadde tatt i mot jødiske barn fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. Etter at jødeforfølgelsen hadde startet i Norge i 1942, flyktet hun til Sverige med 14 barn, seks jenter og åtte gutter i alderen 8 til 14 år. Det startet den 25. november 1942 da Hasvoll fikk et varsel fra Nic Waal om ryktene om det som skulle skje samme natt. Den 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet med «Donau» og videre til utryddelsesleiren Auschwitz.[8] Barna i barnehjemmet ble først bragt til Gudrun og Ragnar Karlsens leilighet på Grorud. Derfra ble de bragt i to puljer til Gerda Tanbergs leilighet på Ullern. Der lå de i dekning til Waal og Tanberg hadde organisert transport til Sverige.[9] Flukten til Sverige foregikk i to puljer, der Hasvoll og bare gutter reiste først, deretter de øvrige. Barna kjørte med drosje til en tømmerkoie ved Kongsvinger. Derfra gikk det til fots over grensen. I Sverige flyttet de inn i huset Engabo i Alingsås utenfor Göteborg.[10][11] For flukten og redningsaksjonen ble Hasvoll og hennes medhjelpere tildelt Yad Vasheims æresbevisning Rettskaffen blant nasjonene.[7] Blant barna som flyktet til Sverige var Berthold Grünfeld. Hans datter Nina Grünfeld er oppkalt etter Hasvoll.[12]
Etter andre verdenskrig dro Hasvoll sammen med tyske og jødiske Peter Meyer, til Danmark. Paret giftet seg i København den 5. april 1950.[13] Hun ble i 1951 æresmedlem i Dansk-Norsk Psykoanalytisk Forening og praktiserte som psykoanalytiker i København. Hasvoll ble ansatt som den første psykolog ved et dansk sykehus. Ansettelsen ble først gjort som «barnehagelærer». Da tittelen ble endret til psykolog, tok det tid før hennes tjenester ble anerkjent, da psykologer også av universitetsprofessorer ble betraktet som kvakksalvere («kloge koner»).[7][13]
Nina Hasvoll døde 19. desember 1999.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ histreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.psychoanalytikerinnen.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ninas barn : fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Historien om Nina Hasvoll». Lars Egelands blogg. 14. februar 2016. Besøkt 15. august 2022.
- ^ Johansen, Jan Otto; Grünfeldt, Bertholdt. Ettertanker : en samtale. s. 132. ISBN 9788203228223.
- ^ a b c d «Psychoanalytikerinnen in Skandinavien». www.psychoanalytikerinnen.de. Besøkt 15. august 2022.
- ^ «Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donaudeportasjonen? - Et forsøk på nøktern dokumentering». Samtiden (på norsk). Besøkt 16. august 2022.
- ^ Bruland, Bjarte. Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. s. 435. ISBN 9788282651424.
- ^ Dagbladet, lørdag 17. oktober 2015.
- ^ Mendelssohn, Oskar. Jødenes historie i Norge : gjennom 300 år. s. 662. ISBN 9788232801220.
- ^ Aftenposten 21. okt. 2015.
- ^ a b c Grünfeldt, Nina; Holm, Espen. Ninas barn : fortellingen om det jødiske barnehjemmet i Oslo. Kagge Forlag. s. 156, 184, 209. ISBN 9788248916499.