Nederlandse Spoorwegen
Nederlandse Spoorwegen | |||
---|---|---|---|
Org.form | Naamloze vennootschap | ||
Bransje | Jernbanetransport, passasjertransport | ||
Etablert | 2. august 1937[1][2] (Utrecht) | ||
Forgjenger(e) | Hollandsche IJzeren Spoorweg-Maatschappij, Maatschappij tot Exploitatie van Staatsspoorwegen | ||
Eier(e) | Kongeriket Nederlandene | ||
Datterselskap | 7 oppføringer
Merseyrail
Abellio Serco-Abellio Qbuzz Van Gend & Loos (1928–1986) NS International ElectroRail | ||
Eierandel i | 25 oppføringer
Maastricht railway station
NS Intercity Materieel Arnhem Centraal railway station Enkhuizen railway station Gouda railway station Leiden Centraal railway station Zaandam railway station 's-Hertogenbosch railway station Amsterdam–Haarlem–Rotterdam railway Swalmen railway station Maastricht Randwyck railway station Terborg railway station Zaandam Kogerveld railway station Susteren railway station Waddinxveen Noord railway station Waddinxveen railway station Tegelen railway station ICM-0 ICM-3 en ICM-4 ICM-1 en ICM-2 Zwolle railway station Sneek railway station Stasjon Middelburg Kampen Zuid railway station Hoevelaken railway station | ||
Hovedkontor | Utrecht (Nederland) | ||
Land | Nederland | ||
Produkt(er) | Rails (1951–2008) | ||
Grunnlegger(e) | Nederland | ||
Adm.dir. | Wouter Koolmees (1. november 2022),[3] Marjan Rintel (1. oktober 2020), Roger van Boxtel (1. august 2015) | ||
Antall ansatte | 27 380 (2006) | ||
Omsetning | 3 500 000 000 euro (2010) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Nederlandse Spoorwegen 52°05′17″N 5°06′46″Ø |
N.V. Nederlandse Spoorwegen (NS) er det nasjonale jernbaneselskapet i Nederland. Selskapet er i dag et aksjeselskap.
Det nederlandske jernbanenettet er det tredje travleste i verden. Det er verdens travleste sett i forhold til befolkninga og antall kilometer linje. Omtrent 6,5 % av befolkninga reiser med tog hver dag. Gjennomsnittlig reiser 1,1 millioner personer med tog hver dag i Nederland, fordelt på 4500 togturer.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1938 blei de tidligere jernbaneselskapa Hollandsche IJzeren Spoorweg-Maatschappij (HSM) og Maatschappij tot Exploitatie van Staatsspoorwegen (SS) slått sammen til det fullstendig statseide selskapet Nederlandse Spoorwegen (NS). Likevel fikk NS aldri status som statsselskap. Det var en overgangsperiode fra 1917 til 1937 der HSM og SS besto som egne, offentlig deleide, selskap med utstrakt samarbeid.
Foranledninga til sammenslåinga var delt. På den ene sida lå Nederland sin økonomi med brukken rygg etter første verdenskrig. Jernbaneselskapa tapte penger, men var så viktige at den nederlandske staten ikke kunne la de gå konkurs. På den andre sida vokste ideologiske strømninger som argumenterte for statseide jernbaneselskap.
Under andre verdenskrig fortsatte NS å fungere som normalt. Prisen var at selskapet måtte rette seg etter okkupasjonsmakta. Dette førte til at NS anla spor og transporterte folk til Kamp Westerbork, en transittleir for transport av bl.a jøder til konsentrasjonsleir. I 1944 brøt det ut streiker i NS som varte til krigen slutta. På slutten blei også store deler av det nederlandske jernbanenettet ødelagt av krigshandlinger og ved at man brøt opp jernbanelinjer for å dekke krigsindustriens stålbehov. NS spilte igjen ei viktig rolle i gjenoppbygginga av Nederland.
Sekstitallet var en vanskelig periode for NS. Betydninga av kol dalte og dermed dalte også den lønnsomme transporten av kol. I 1970 blei en ny jernbanepolitikk innført med et mye høgere antall tog i drift. Drifta var fortsatt ikke lønnsom for selskapet, men samfunnsnytta rettferdiggjorde offentlige subsidier. I 1989 feira den nederlandske jernbanen sitt 150-årsjubileum med ei stor togutstilling i Utrecht.
På nittitallet blei en periode innleda med oppsplitting av NS og delprivatisering av det nederlandske jernbanenettet. Dette førte til streiker og interne uroligheter i NS som varte heilt fram til 2002.
Nasjonal aktivitet
[rediger | rediger kilde]NS står for det aller meste av jernbanetrafikken i Nederland og all persontrafikk på hovedspora. En del mindre linjer drives av Arriva, Connexxion, Keolis og Syntus. Disse linjene er (2017):
- Lokaltog Leeuwarden – Harlingen Haven (Arriva)
- Lokaltog Leeuwarden – Stavoren (Arriva)
- Regiontog Leeuwarden – Groningen (Arriva)
- Lokaltog Leeuwarden – Groningen (Arriva)
- Lokaltog Groningen – Roodeschool (Arriva)
- Lokaltog Groningen – Delfzijl (Arriva)
- Lokaltog Groningen – Nieuweschans (Arriva)
- Lokaltog Zwolle - Emmen (Arriva)
- Regiontog Zwolle - Emmen (Arriva)
- Lokaltog Dordrecht – Geldermalsen (Arriva)
- Lokaltog Amersfoort – Ede-Wageningen (Connexxion)
- Lokaltog Almelo – Mariënberg (Arriva)
- Lokaltog Arnhem – Tiel (Arriva)
- Lokaltog Arnhem – Winterswijk (Arriva)
- Lokaltog Zutphen – Winterswijk (Arriva)
- Lokaltog Zutphen - Apeldoorn (Arriva)
- Lokaltog Arnhem - Doetinchem (Connexxion)
- Lokaltog Zutphen – Oldenzaal (Syntus)
- Lokaltog Nijmegen – Venlo – Roermond (Arriva)
- Regiontog Maastricht – Heerlen (Arriva)
- Lokaltog Maastricht – Heerlen – Kerkrade (Arriva)
- Lokaltog Alphen aan den Rijn - Gouda (Abellio, Rnet)
- Lokaltog Zwolle - Kampen (Keolis) fra 2018
- Lokaltog Zwolle - Enschede (Keols) fra 2018
- Regiontog Zwolle - Enschede (Keolis) fra 2019
Internasjonal aktivitet
[rediger | rediger kilde]NS driver, gjennom si internasjonale avdeling NS International, toglinjer fra Amsterdam til ei rekke byer i Europa, disse er:
Andre selskaper driver i tillegg en del mindre linjer til utlandet.
Stasjoner
[rediger | rediger kilde]NS Poort er avdelinga i NS som eier, utvikler og driver alle Nederlands 375 stasjoner.
Underavdelinger
[rediger | rediger kilde]NS har flere andre avdelinger med ansvar for sitt område som NS Financial Services (leasing), NS Opleidingen (Utdanning), NedTrain (Matriell), NS Fiets (Sykkel-tilrettelegging), OV Fiets (Sykkel-utleie) og NS stations (Spisesteder og butikker).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 335011, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nationaal Ontwerp Archief, www.nationaalontwerparchief.nl, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.railjournal.com/policy/wouter-koolmees-is-new-ns-ceo/; besøksdato: 11. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nederlandse Spoorwegen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons