Munnharpe
Munnharpe er et lite musikkinstrument der tonen frembringes ved at man tapper med en finger på en elastisk metall- eller bambustunge som er festet til en ramme. Instrumentet holdes inntil munnen mot tennene (eller mot leppene for å unngå tannskader) slik at munnen fungerer som resonanskasse.
Tonen som frembringes kan ikke varieres, men ved å forme munnen på forskjellig måte kan musikeren fremheve ulike overtoner og dermed spille melodier. Disse kan på grunn av munnharpens funksjon bare bestå av naturtoner.
Historie
[rediger | rediger kilde]Meget tyder på at instrumentet stammer fra Asia, og at de eldste versjonene var av tre (bambus). Det eldste historiske belegg synes å være på en kinesisk tegning fra det 4. århundre f.Kr. som viser en musiker som synes å spille på munnharpe.[1] I Europa er de eldste funnene fra Frankrike. I 1868 fant man fem munnharper av bronse nær Rouen, antagelig stammer de fra gallisk-romersk tid (5. til 7. århundre).
Munnharpen i Norge
[rediger | rediger kilde]Noen kjente norske munnharpespillere er: Bjørgulv Straume, Ånon Egeland, Hallgrim Berg, Jon Elling Buen Garnås og Sigurd Brokke.
Verdens største munnharpe befinner seg derimot i Østerrike.
Munnharpen er et svært populært instrument i fylkene Telemark og Vestfold, i tillegg til distriktet Setesdal i Agder. Valle i Setesdal regnes som oftest som munnharpemusikkens episenter i Norge. I tillegg til Valle er munnharpemusikken også populær i Vinje og Bø i Telemark, og Re i Vestfold.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Leonard Fox: The Jew's Harp: A Comprehensive Anthology. Bucknell University Press, Lewisburg 1988, ISBN 978-0838751169
- Regina Plate: Kulturgeschichte der Maultrommel; Orpheus-Verlag; ISBN 3-922626-64-5