Hopp til innhold

Mikroøkonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomi
Generelle kategorier

Mikroøkonomi  · Makroøkonomi
Økonomisk idehistorie
Heterodoks økonomi

Metoder

Matematikk  · Statistikk
Økonometri
Spillteori  · Eksperimenter

Emner

Monetær økonomi
Internasjonal økonomi
Finansiell økonomi
Offentlig økonomi
Helse  · Utdanning  · Velferd
Arbeidsmarked  · Demografi
Jus og økonomi
Næringsøkonomi
Økonomisk historie
Utviklingsøkonomi  · Vekst
Økonomiske systemer
Ressursøkonomi
Miljøøkonomi
Urban  · Rural

Lister

Tidsskrifter
Nobelprisvinnere

Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked.

Mikroøkonomi står i kontrast til makroøkonomi, som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder vekst, inflasjon og arbeidsledighet. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre bolker: konsumentteori, produsentteori og markedsteori.

Mikroøkonomien slik vi kjenner den i dag, stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.

Konsumenteori

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: konsumentteori

Konsumentteorien tar for seg enkeltkonsumentene i et økonomisk markedssystem. Konsumentteorien tar utgangspunkt i noen få fundamentale forutsetninger. To av de viktigste er at konsumenten er rasjonell, og at konsumenten er nyttemaksimerende.

På bakgrunn av disse forutsetningene kan mikroøkonomer konstruere en såkalt nyttefunksjon for hver enkelt konsument. Men konsumenten har ikke ubegrenset med midler. Han er underlagt en budsjettbetingelse. Konsumentens problem blir derfor å maksimere nyttefunksjonen når budsjettbetingelsen er gitt. Konsumentteorien predikerer konsumentens valg i ulike hypotetiske situasjoner. Sentrale problemsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de produktene han bruker, eller på lønnsnivået.

Produksjonsteori

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: produksjonsteori

Den andre fundamentale delen av mikroøkonomien er produsentteorien. Her studerer man bedrifters økonomiske tilpasning. Man forutsetter at bedriftens teknologi kan representeres av en produktfunksjon. Bedriftens problem blir da å maksimere produksjonen når kostnadsrammen er gitt. Man kommer da fram til at det er en faktorkombinasjon som er den beste for bedriften. Man sier da at bedriften tilpasser seg substitumalt. Langs substitumalen er det en entydig sammenheng mellom produksjonsmengde og kostnader. Bedriftens tilbudsfunksjon blir dermed identisk med den substitumale kostnadsfunksjonen.

Markedsteori

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: markedsteori

En tredje viktig del av mikroøkonomien er markedsteorien, likevektsteorien eller pristeori. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i markedet og man studerer prisdannelsen. Man studerer også konsekvensene av ulikhet i strategisk type blant bedriftene. Altså om bedriften er en monopolbedrift eller frikonkurransebedrift eller en bedrift som ligger et eller annet sted imellom disse ytterformene.