Mikis Theodorakis
| Mikis Theodorakis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1925[1][2][3][4] Khios[5][6] | ||
| Død | 2. sep. 2021[7][8][3][9] (96 år) Athen[10] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris Konservatoriet i Aten[11] | ||
| Ektefelle | Myrto Altinoglou (1953–2021)[12] | ||
| Søsken | Giannis Theodorakis[13] | ||
| Barn | Giorgos Theodorakis Margarita Theodorakis | ||
| Parti | Forenede demokratiske venstre Forenede venstre Hellas' Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Gravlagt | Galatas Chanion gravlund[14][15] | ||
| Medlem av | EAM Akademie der Künste der DDR Akademiet i Aten | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Storoffiser av den luxemburgske Fortjenstordenen Lenins fredspris (1983) BAFTA Award for beste filmmusikk (1970) (for verk: Z) Lenin Komsomol-prisen Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Tessaloniki Vennskapsordenen Æresmedlem i akademiet i Aten (2013)[16] Æresdoktor ved Universitetet i Montréal Æresdoktor ved Universitetet i Istanbul | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni, laïkó, éntekhno, vokalmusikk, Sirtaki | ||
| Instrument | Fiolin, piano | ||
| Aktive år | 1943–2009 | ||
| Plateselskap | Folkways Records, Philips, EMI, United Artists Records, Polydor Records, RCA Victor, Sirius | ||
| Innflytelse | Igor Stravinskij, Dmitrij Sjostakovitsj, Sergej Rakhmaninov | ||
| Nettsted | https://www.mikistheodorakis.gr/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Zorba, Axion Esti, Mauthausen Trilogy, Pneumatiko Emvaterio, Canto General | |||
| Signatur | |||
 | |||
Mikis Theodorakis (Μίκης Θεοδωράκης; født 29. juli 1925, død 2. september 2021) var en gresk komponist og politiker. Han har flere ganger hatt stillingen som direktør for gresk kringkastings symfoniorkester og kor.
Theodorakis ble født på øya Khíos. Faren var fra Kreta og moren fra Lilleasia. Han var en periode sterk kandidat til å bli president i Hellas, men mente selv at han var for gammel til embetet.[trenger referanse]
Som barn lærte han seg å skrive musikk, selv om han ikke hadde tilgang til instrumenter.[trenger referanse] Etter å ha flyttet til det greske fastlandet fikk han sine første musikktimer i Pyrgos og Patras. I Tripolis grunnla han et kor, og som 17-åring ledet han sin første konsert.
Under andre verdenskrig var han aktiv i motstandsbevegelsen, og han ble tatt til fange og torturert. Under den greske borgerkrigen deltok han ikke i stridshandlingene. Han studerte på den tiden ved Athens musikkonservatorium under Philoktitis Economidis, og senere ved konservatoriet i Paris under Olivier Messiaen. Tiden i Paris påvirket hans skaperkraft sterkt,[trenger referanse] og blant annet dirigerte han under Eugène Bigots ledelse.
Hans første symfoni, Concerto for piano, første suite, første symfoni, ble svært godt mottatt internasjonalt. Han vant gullmedaljen ved musikkfestivalen i Moskva i 1957.
Han vendte omkring 1960 tilbake til Hellas og begynte å eksperimentere med tradisjonell gresk musikk. Hans sangsyklus Epitaphios, bl.a. sunget inn på plate av Nana Mouskouri i 1960, regnes som starten på en kulturell revolusjon.[trenger referanse] Med andre verker basert på gresk og internasjonal poesi ga han gresk musikk en ny status på verdensscenen, og ble gjennomgående genierklært av musikkritikere.[trenger referanse]
I 1963 grunnla han Lambrakis demokratisk ungdom, og ble leder for denne venstreorienterte politiske bevegelsen. I 1964 ble han valgt inn i det greske parlamentet. Da juntaen tok makten i 1967 gikk han under jorden og grunnla Patriotisk front. Under Oberstregimet ble det etter Dekret nr. 13 forbudt å spille eller høre på hans musikk.[trenger referanse] Han ble arrestert og forvist til Zatouna sammen med sin kone Myrto og deres to barn Margarita og Giorgos. Senere ble han internert i en arbeidsleir i Oropos. En internasjonal solidaritetsbevegelse ledet av musikere som Leonard Bernstein og Harry Belafonte engasjerte seg sterkt i hans sak, og påvirket oberstene til å løslate ham og sende ham i eksil i 1970.
I eksiltilværelsen fortsatte han å arbeide mot juntaen, og for en samling av motstandsbevegelsen. Han holdt omkring tusen konserter i forskjellige land til støtte for kampen mot diktaturet.[trenger referanse]
Juntaen kollapset i 1974, og Hellas ble en demokratisk republikk. Theodorakis vendte hjem i triumf, og var aktiv både som komponist og som politiker.
Senere år
[rediger | rediger kilde]Theodorakis representerte kommunistpartiet, som han senere forlot, i parlamentet fra 1981 til 1986.
I 1983 ble Theodorakis tildelt Lenins fredspris av Sovjetunionen.
Fra 1989–1993 satt han igjen i parlamentet, men denne gangen for det konservative Nytt demokrati.
Fra 1990 til 1992 var han statsråd i Konstantin Mitsotakis' regjering.
I 1996 fremførte Theodorakis to konserter i Norge, i Saudahallen i Sauda.
I 2004 oppsto det sterk debatt omkring Theodorakis etter at han sammenlignet israelsk politikk i de okkuperte områdene med nazisme.[trenger referanse]
I 2006 engasjerte Theodorakis seg mot at Europarådet skulle fordømme forbrytelsene begått av Sovjetunionen og andre kommunistiske diktaturer.[trenger referanse]
Han protesterte mot reformene Hellas igangsatte for å motta økonomisk støtte fra EU i perioden fra 2010 til 2015.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikis-Theodorakis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 3903[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id theodorakis-mikis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ dspace.mmb.org.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reuters, «"Our Mikis has gone": 'Zorba the Greek' composer Theodorakis dies at 96», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Austria Press Agency, «Griechischer Komponist Mikis Theodorakis gestorben», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kathimerini, «Πέθανε ο Μίκης Θεοδωράκης», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ LiFO, «Πέθανε ο Μίκης Θεοδωράκης. Ένας μεγάλος Έλληνας.», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lilian Voudouri Music Library of Greece, «Θεοδωράκης, Μίκης - Theodorakis, Mikis (1925 - 2021)», verkets språk gresk, besøkt 26. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sansimera.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rizospastis, «Πέθανε χτες, ο Γιάννης Θεοδωράκης», verkets språk gresk, utgitt 8. desember 1996, besøkt 25. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kathimerini, «Μίκης Θεοδωράκης: Την Πέμπτη στον Γαλατά Χανίων η κηδεία», verkets språk gresk, utgitt 5. september 2021, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ CNN Greece, «Μίκης Θεοδωράκης: Στον Γαλατά Χανίων η ταφή του μεγάλου μουσικοσυνθέτη», verkets språk gresk, utgitt 4. september 2021, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academyofathens.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «'Our Mikis has gone': 'Zorba the Greek' composer Theodorakis dies at 96» (på engelsk). Reuters. 2. september 2021. Arkivert fra originalen 3. september 2021. Besøkt 5. september 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Mikis Theodorakis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikis Theodorakis på Internet Movie Database
- (sv) Mikis Theodorakis i Svensk Filmdatabas
- (da) Mikis Theodorakis på Filmdatabasen
- (da) Mikis Theodorakis på Scope
- (fr) Mikis Theodorakis på Allociné
- (en) Mikis Theodorakis på AllMovie
- (en) Mikis Theodorakis hos The Movie Database