Megaron

Skjematisk plan av en megaron. 1: forværelse , 2: hall (hovedrom), 3: søyler i forstuen og hallen.

Fundamentet til en megaron ved Mykene, utsyn fra hovedrommet (sirkulær ildsted synlig i forgrunnen) gjennom forværelset og forstuen.

Megaron (gresk: μέγαρον, «stor hall», fra megas, «stor»), flertall megara, er en klassisk arkitektonisk grunnform eller plantype for palassbygninger fra minoisk-mykensk kultur. Det er et kvadratisk eller rektangulært rom, vanligvis med fire søyler som bærer taket og med sidevegger som skyter fram og danner en portal. Fronten var en åpen portal med to søyler og hadde en sentralt, åpent ildsted som ble ventelert gjennom et rundt vindu, koøye, i taket. Det er antatt at herskeren i området, kalt for en wánax, senere anax, hadde sin trone plassert i rommet med ildstedet. På grunn av dette er hovedrommet også kalt for «tronerommet». Det var særskilt egeisk grunnet den åpne forstuen som vanligvis var støttet av søyler. Inngangen var det trekk som bidrar til å adskille megaronen, grunnet dens posisjon som var langs den kortere veggen slik at dybden var lengre enn bredden. Det var ofte mange rom rundt det sentrale megaron, slik som arkivrom, kontorer, rom for å presse olje, verksteder, kermaikkrom, helligdommer, og lager for varer som vin, olje, og hvete.

Megaron er en klassisk hustype i antikkens Hellas og blir av mange ansett som å være forløperen til cella i det doriske tempelet. En av de mest kjente megaronene er kongens store mottakshall i palasset i Tiryns. Hovedrommet her hadde en trone mot høyre vegg og et ildsted mellom fire minoiske tresøyler i midten. En annen er helten Odyssevs’ megaron, som er vel beskrevet i eposet Odysseen.