McDonnell F3H Demon
| F3H Demon | |||
|---|---|---|---|
 F3H Demon | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | McDonnell Aircraft Corporation | ||
| Designet av | Richard Deagan | ||
| Første flyvning | 7. august 1951 | ||
| Introdusert | 7. mars 1956 | ||
| Utfaset | 1964 | ||
| Status | Pensjonet | ||
| Brukt av | United States Navy | ||
| Produsert | 1951-1959 | ||
| Antall produsert | 523 | ||
McDonnell F3H Demon var et amerikanske hangarskip-basert jetdrevet jagerfly. Flyet erstattet F2H Banshee og var i tjeneste fra 1956 til 1964.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]Utviklingen av flyet begynte i 1949. Flyet ble konstruert rundt en enkelt Westinghouse J40 jetmotor som hadde en skyvekraft på hele 49 kN – tre ganger så kraftig som motoren som drev Banshee. Det var det første flyet som ble konstruert av McDonnell med bakovervinklede vinger og var blant de første amerikanske fly som var bevæpnet med missiler.
Prototypen fløy første gang 7. august 1951 og ble fløyet av testpiloten Robert Edholm. Den første flygning med det ferdige designet skjedde i januar 1953. Motoren viste seg å være en skuffelse, da den bare hadde halve den anslåtte ytselsen. Som om ikke det var ille nok var den også svært upålitelig. Av 35 F3H-1N som fløy med J40-motoren var 8 involvert i alvorlige ulykker. Dette resulterte i at alle fly med J40-motoren ble satt på bakken i påvente av en ny motor. Den foreslåtte F3H-1P rekognoserings-varianten ble aldri bygget.
Det beste alternativet var Allison J71-motoren som også var i bruk i Douglas B-66 Destroyer. F3H variantene som tok i bruk denne motoren fikk betegnelsen F3H-2N. Bruk av denne motoren gjorde det påkrevd med en større vinge og flyskroget måtte også endres. Da J71 kom i operativ drivt viste den seg å også være utilstrekkelig med for dårlig ytelse for et fly av Demons størrelse. Motoren hadde også en lei tendens til å kutte ut under flyging. Den første varianten med J71-motoren fløy første gang i oktober 1954. Et annet problem med flyet var utskytningssetet – tidlige varianter virket av og til ikke, og måtte erstattes med et Martin-Baker-sete.
Til tross for alle disse problemene bestilte US Navy 239 eksemplarer av F3H-2 varianten, og de ble satt i drift i mars 1956. Totalt ble 519 F3H Demon bygget fram til produksjonen opphørte i november 1959. Det var den amerikanske marinens første allværs avskjæringsjager med radar (AN/APG-51).
Standard bevæpningen på F3H-2N var fire 20 mm Colt Mk.12 kanoner. I senere år ble ofte de to øvre kanonene utelatt. Senere varianter med betegnelsen F3H-2M var utstyrt med fire AAM-N-2 Sparrow missiler og senere også AIM-9 Sidewinder. Fly på oppdrag var bevæpnet med begge missilene. Under flåteforsvars-oppdrag var kanonene ikke i bruk, men de kunne installeres og tas i bruk når situasjonen tilsa det, slik som under Cubakrisen, når flyet potensielt kunne bli brukt mot overflatefartøy.
En rekognoserings-variant, F3H-2P, ble foreslått, men ble aldri bygget. Flyet forble den amerikanske marinens førstelinjejager fram til 1962, da den ble erstattet av F-4 Phantom II. Til tross for at flyet ble utviklet under Koreakrigen var det aldri i kamp, selv om det fløy over Libanon og Quomoy i 1958.
I 1962 fikk F3H den nye betegnelsen F-3. F3H-2N fikk den nye betegnelsen F-3C, mens F3H-2M ble MF-3B. F3H-2 fikk den nye betegnelsen F-3B.
Den siste skvadronen som var utstyrt med F-3 jagere, VF-161 'Chargers', utfaset F-3 til fordel for F-4 i september 1964.
På grunn av den utmerkede utsikten fra førerkabinen fikk Demon kallenavnet «The Chair», eller «Stolen». Demonpiloter ble da gjerne kalt "Demon Drivers" og mekanikerne som jobbet på Demon ble kalt "Demon Doctors".
Varianter
[rediger | rediger kilde]
- XF3H-1 : Prototyper. 2 ble bygget.
- F3H-1N : Enseters jager. Dette var den første produksjonsvarianten.
- F3H-1P : Foreslått rekognoseringsvariant. Ble aldri bygget.
- F3H-2 : Enseters jager/angreps variant. Fikk den nye typebetegnelsen F-3B i 1962.
- F3H-2N : Forbedret enseters jager-variant. Ny typebetegnelse F-3C i 1962.
- F3H-2M : Enseters jager-variant. Den var bevæpnet med 4 AIM-7 Sparrow missiler. Fikk betegnelsen MF-3B i 1962.
- F3H-2P : Foreslått rekognoseringsvariant. Ble aldri bygget.
- F3H-3 : Foreslått variant. Ble aldri bygget.
Spesifikasjoner (F3H-2)
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 17,96 m |
| Vingespenn | 10,77 m |
| Høyde | 4,44 m |
| Vingeareal | 48,22 m² |
| Vekt (uten last) | 9 664 kg |
| Vekt (maksimalt) | 17 690 kg |
| Maksimal vekt på landing på skipet | 12 122 kg |
| Motor | 1 × Allison J71-A-2E eller -2B (1 × 63,33 kN med etterbrenner) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 1 179 km/t |
| Rekkevidde | 1 900 km |
| Marsjhøyde | 15 150 m |
| Klatrefart | 73 m/s |
| Bevæpning | |
| Maskinkanoner | 4 senere 2 × Colt-Browning Mk.12, 20 mm |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Balous, Miroslav. McDonnell F3H Demon. Letectví a kosmonautika. 1995, kull LXXI., tall 18, s. 34.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Wings Palette-fargelegging Arkivert 30. november 2018 hos Wayback Machine.