Maximilian Kolbe
| Maximilian Maria Kolbe | |||
|---|---|---|---|
 Maximilian Kolbe på et bilde fra 1939 | |||
| Født | Rajmund Kolbe 8. jan. 1894[1][2][3][4]  Zduńska Wola i Kongress-Polen | ||
| Død | 14. aug. 1941[1][5][2][6] (47 år) Auschwitz | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, regular priest, radioamatør (1938–), predikant, skriftefar, teolog, avisutgiver, forlegger, skribent, Roman Catholic cleric, sjelesørger, medlem av katolsk orden, esperantist, mystiker | ||
| Akademisk grad | Doctor of philosophy | ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Mor | Marianna Dąbrowska Kolbe | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Andre polske republikk | ||
| Gravlagt | Auschwitz | ||
| Utmerkelser | Uavhengighetskorset med sverd Gullkors av Virtuti Militari Ordenen Virtuti Militari Uavhengighetskorset Auschwitz Cross | ||
| Saligkåret | 17. oktober 1971 | ||
| Helligkåret | 10. oktober 1982 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke Den anglikanske kirke Den evangelisk-lutherske kirke | ||
| Festdag | 14. august | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | fengslede, journalister, amatørradio,[7] rusmiddelavhengige, familier, politiske fanger, abortmotstandere[8] | ||
| I kunsten | I fransiskanerdrakt eller i stripete fangedrakt | ||
| Signatur | |||
 | |||
Maximilian Maria Kolbe (født 8. januar 1894 i Zduńska Wola, Kongress-Polen, død 14. august 1941 i Auschwitz) var en polsk fransiskanerprest som ble martyr da han gikk i døden for en annen medfange i Auschwitz. Han ble helgenkåret i 1982, med festdag på dødsdagen 14. august.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Han ble født som Raimund Kolbe i den lille landsbyen Zduńska Wola utenfor Łódź i det russiskokkuperte Kongress-Polen. Hans forfedre kom fra Bøhmen, og navnet Kolbe tyder på en germansk opprinnelse, heller enn en slavisk bakgrunn. Faren skal ha vært etnisk tysk, mens moren var polsk. [9] Under andre verdenskrig medførte dette at han av tyskerne ble tilbudt tysk statsborgerskap under den tyske okkupasjonen, noe han avslo.
Han var den andre av tre sønner av de dypt religiøse foreldrene Julius Kolbe og Maria Dabrowska.[7] Faren arbeidet først som vever hjemme, men fikk økonomiske problemer under det russiske styret. Familien måtte da flytte til Łódź og senere i 1897 til Pabianice, hvor faren ble fabrikkarbeider, og familien levde i fattige kår.[7]
Han skal ha vært noe egenrådig som gutt,[7] men Kolbes liv ble sterkt preget av en opplevelse i 1906, da han i drømme fikk en visjon av jomfru Maria.[7][8] Han beskrev denne senere som:
Den natten spurte jeg Guds mor hva det skulle bli av meg. Da kom hun til meg mens hun holdt to kroner, en hvit, den andre rød. Hun spurte meg om jeg var villig til å ta imot noen av disse kronene. Den hvite betydde at jeg skulle holde ut et liv i renhet, og den røde at jeg skulle bli en martyr. Jeg sa at jeg tok imot begge.[10]
Han viet seg deretter til et religiøst liv. Sentralt i hans spiritualitet skulle bli læren om Marias uplettede unnfangelse, som ble bevitnet av den hellige Bernadette Soubirous i Lourdes i 1854.[7]
Virke
[rediger | rediger kilde]I 1907 begynte Kolbe og hans eldre bror Frans på et fransiskansk juniorseminar i Lwów i det daværende østerrikske Galicia drevet av De konventuelle fransiskanere.[11] Han var imidlertid mer interessert i matematikk og naturfagene, særlig fysikk og astronomi, og var fascinert av den moderne teknologien og de fremtidige mulighetene til å reise ut i verdensrommet.[7] Da han i 1910 ble seksten år, kom han til at han ikke hadde noe kall, og vurderte en periode å i stedet bli soldat. Han skulle informere provinsialen om sitt manglende kall, men i forkant av dette møtet ble han oppsøkt av moren, som fortalte at også hans yngste bror Josef ville gå inn i en religiøs orden, og da kunne foreldrene selv også gå i kloster, noe de lenge hadde hatt ønske om. Raimund hadde ikke hjerte til å forpurre disse planene for foreldrene og ba deretter selv om å få gå inn i den fransiskanske ordenen De konventuelle fransiskanere (Ordo Fratrum Minorum Conventualium - OFMConv).
I 1910 fikk Kolbe gå inn i novisiatet, hvor han fikk klosternavnet Maximilian. Han hadde i begynnelsen visse skrupler og samvittighetskvaler, men disse forsvart etterhvert. Han avla sine første løfter i 1911, og de evige klosterløftene i 1914,[8] og tok i tillegg navnet Maria.[12] I 1912 ble han av sin orden sendt til Roma og på fransiskanernes internasjonale serafiske kollegium for å videreføre filosofistudier ved det pavelige universitet Gregoriana hvor han i 1915 tok en filosofisk doktorgrad, og deretter teologi ved det pavelige universitetet St. Bonaventura (Collegio Serafico) hvor han tok en teologisk doktorgrad i 1919[7][12] eller i 1922[8] (kildene varierer). Han fattet stadig større interesse for hvordan Kirken, som en verdensomspennende institusjon, fremmet sitt budskap.
I sin tid i Roma ble han vitne til heftige antikatolske demonstrasjoner fra frimurerne side gjennom årlige markeringer, rettet mot pavene Pius X og Benedikt XV. Kolbe organiserte som følge av dette den såkalte Militia Immaculatae (Den uplettede Marias Milits)[7], for å arbeide for omvendelse av syndere og Den katolske kirkes fiender, særlig frimurere, gjennom forbønn til jomfru Maria.[8]
28. april 1918 ble Kolbe ordinert til prest i Sant'Andrea della Valle i Roma.[7] Han feiret sin første messe ved Maria-alteret i Sant'Andrea delle Fratte i Roma.
I juli 1919 vendte han tilbake til det nye, selvstendige Polen, hvor han var aktiv i å fremme feiringen av jomfru Maria. Han sto i sterk opposisjon til den politiske venstresiden, særlig kommunistiske bevegelser.[12] Fra 1919 til 1922 underviste han ved presteseminaret i Kraków.[8][12] I Roma hadde han pådratt seg tuberkulose, og dette medførte at han i perioder ikke kunne gjennomføre sine undervisningsplikter.[8][13] Han tilbrakte en periode på et sanatorium i Zakopane i Tatrafjellene, men mistet den ene lungens funksjon.[7]
I januar 1922 etablerte han det månedlige tidsskriftet Rycerz Niepokalanej (Riddere av den uplettede Maria), basert på den franske publikasjonen Le Messager du Coeur de Jesus (Jesu hjertes budbringer).[12] Dette ble først gitt ut i Kraków, men i oktober samme år flyttet han virksomheten til Grodno hvor han var utgiver av religiøs litteratur fram til 1926.[12] I 1924 hadde tidsskriftet et opplag på 12 000 og allerede i 1925 hadde det et opplag på 30 000 eksemplarer.[7] Etter hvert som hans aktiviteter stadig vokste, grunnla han i 1927 det nye klosteret Niepokalanów («Den uplettedes by») for De konventuelle fransiskanere i Teresin, rundt 40 km vest for Warszawa, og dette ble en sentral utgiver for religiøs litteratur og publikasjoner.[8][12][13] To år senere ble det også åpnet et juniorseminar på videregående nivå.[8]
Han reiste i årene 1930 til 1936 på misjonsreiser i Asia, og lyktes i 1931 å etablere et tilsvarende kloster som Niepokalanów utenfor Nagasaki i Japan. Dette fikk etterhvert både novisiat og presteseminar, og ga ut en japansk utgave av Riddere av den uplettede Maria (Seibo no Kishi).[8][12][13] Dette klosteret er fortsatt sentralt for den katolske kirke i Japan.[8] Kolbe bygget klosteret på en fjellside som, ifølge shintōistisk tro ikke var det beste stedet for å være i harmoni med naturen. Imidlertid, da atombomben ble sluppet over Nagasaki, ble Kolbes kloster reddet fordi den andre fjellsiden tok av trykket fra eksplosjonen.[14] I midten av 1932 forlot han Japan og reiste til Malabar i India, hvor han grunnla et nytt kloster, men dette ble etter en stund stengt[8] da det ikke kunne avsees noen prester til Malabar.[7]
Svak helse tvang Kolbe til å vende tilbake til Polen i 1936.[8] To år senere startet han en radiostasjon i Niepokalanów, Radio Niepokalanów.[8][15] Han hadde en amatørradio-lisens, med kallesignalet SP3RN.[16] Kolbe var fortsatt svekket av tuberkulose, og til stadighet plaget av migrene og led av en hudsykdom.[7]
Martyrdom
[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Som følge av det tyske felttoget ble Niepokalanów okkupert av tyskerne den 13. september 1939, og ble liggende innenfor det såkalte Generalguvernementet. Kolbe sto for ikke-voldelig motstand, og rådet sine medbrødre til å forlate stedet og reise til sine hjemsteder for å melde seg som hjelpere hos Røde Kors, men ikke slutte seg til den væpnede motstanden i Armia Krajowa eller til den underjordiske motstandsbevegelsen. Selv ble han igjen i Niepokalanów sammen med 48 av de andre fransiskanerne som insisterte på å bli igjen. Allerede 19. september 1939 ble han arrestert sammen med 35 brødre, en annen prest og en koreansk seminarist. De ble flyttet rundt i flere fangeleirer før de overraskende ble løslatt 8. desember, og vendte deretter tilbake til det utplyndrede Niepokalanów, der de måtte ta imot 3 000 utviste polske flyktninger fra Poznań (som da var blitt en rent tysk by) og 1 500 fordrevne jøder.
Kolbe havnet i nasjonalsosialistenes konsentrasjonsleir Auschwitz i 1941, blant annet for å ha gjemt jøder. Sommeren 1941 lyktes det angivelig en fange å flykte (det viste seg imidlertid senere at vedkommende ikke hadde rømt, men druknet i leirens latrine). Uansett beordret kommandanten at ti andre fanger skulle lide sultedøden som straff.
En av de ti utvalgte fangene, sersjant Franciszek Gajowniczek, skrek: «Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn? Nå kommer jeg aldri til å se dem mer.» Kolbe tilbød seg å ta Gajowniczeks plass. Det er ikke kjent akkurat hvordan Kolbe ordla seg, men en versjon som huskes er: «Jeg er en polsk katolsk prest, jeg vil gjerne ta hans plass fordi han har kone og barn».[17] Dette var første og eneste gang i Auschwitz' historie at noen frivillig gikk i døden i en annens sted.[7]
De ti dødsdømte fangene ble plassert i hver sin celle. Kolbe sang salmer for de andre, oppmuntret dem og bad sammen med dem. Da Kolbe ikke døde av behandlingen han fikk, ble han drept to uker senere av en giftinjeksjon med fenol.[18] Det ble hevdet at Kolbe skal ha løftet sin venstre arm og rolig ventet på den dødelige injeksjonen[13] mens han ba en bønn.[7]
Hans levninger ble kremert dagen etter, 15, august, festdagen for jomfru Marias opptagelse i himmelen.[19]
Helligkåring
[rediger | rediger kilde]
Gajowniczek overlevde Auschwitz, og som takk fortalte han om Kolbes offer og barmhjertighet i leiren.
Kolbes heltedåd ble kjent også internasjonalt, og aviser viet mye spalteplass om denne mannen som ble kalt «vår tids helgen». Det ble hevdet at syke ble helbredet på hans forbønn. Det ble tatt til orde for at han skulle saligkåres, og de nødvendige forberedelsene begynte allerede den 12. august 1947. Blant miraklene som ble lagt til grunn for saligkåringen var helbredelsen av Angela Testoni som hadde hatt tuberkulose i tarmene og ble helbredet i juli 1948 og helbredelsen av Frans Ranier fra arterieforkalkning i august 1950. Også kritikere av Den katolske kirke har vist aktelse for martyren fra Auschwitz, for eksempel viet Rolf Hochhuth sitt skuespill «Der Stellvertreter» («Stedfortrederen») til ham.
Kolbe ble helgenkåret av pave Johannes Paul II på Petersplassen i 1982. Franciszek Gajowniczek var til stede både ved saligkåringen 17. oktober 1971 og ved helligkåringen 10. oktober 1982.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Saint Maksymilian Maria Kolbe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Saint-Maksymilian-Maria-Kolbe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID sw-maksymilian-kolbe-w-zyciu-swieckim-rajmund-1894-1941, oppført som Maksymilian Kolbe (w życiu świeckim Rajmund)[Hentet fra Wikidata]
- ^ GCatholic.org, GCatholic person ID 67214, oppført som Maksymilian Maria Kolbe[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Maximilian_Kolbe[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Maximilien-Marie Kolbe, Babelio forfatter-ID 148159[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID M/Maximilian_Kolbe.htm[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Maximilian Kolbe på katolsk.no
- ^ a b c d e f g h i j k l m n Saints Index; Catholic Forum.com, Saint Maximilian Kolbe
- ^ Strzelecka, Kinga (1984). Maksymilian M. Kolbe: für andere leben und sterben (på tysk). S[ank]t-Benno-Verlag. s. 6.
- ^ Armstrong, Regis J.; Peterson, Ingrid J. (2010). The Franciscan Tradition. Liturgical Press. s. 50. ISBN 978-0-8146-3922-1.
- ^ Saint Maximilian Kolbe Arkivert 10. august 2009 hos Wayback Machine., Catholic-Pages.com
- ^ a b c d e f g h Czesław Lechicki: Kolbe Rajmund, Polski Słownik Biograficzny, Tom XIII, 1968, s. 296
- ^ a b c d «Blessed Maximilian Kolbe-Priest Hero of a Death Camp by Mary Craig». Ewtn.com. Besøkt 16. mai 2015.
- ^ Hepburn, Steven. «Maximilian Kolbe's story shows us why sainthood is still meaningful». London: The Guardian. Besøkt 24. mai 2015.
- ^ «Historia». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 24. mai 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 24. mai 2015.
- ^ «SP3RN @». qrz.com. Besøkt 24. mai 2015.
- ^ «Maximilian Kolbe», Jewish Virtual Library
- ^ David Binder. «Franciszek Gajowniczek Dead; Priest Died for Him at Auschwitz.» The New York Times, 15. mars 1995, besøkt 14. mai 2015
- ^ Czesław Lechicki: Kolbe Rajmund, Polski Słownik Biograficzny, Tom XIII, 1968, s. 297
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Åge Rønning: Kolbes reise Roman. Gyldendal 1982, heftet utgave 1994 ISBN 8205221510
- Kjetil Bang-Hansen: Kolbes reise Skuespill. Uroppført på Nationaltheatret 19. september 1986
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Św. Maksymilian Maria Kolbe Hjemmeside på polsk og engelsk med biografi, bilder m.m.
- Kjetil Bang Hansens skuespill
- Rønnings bok i leseformat på bokhylla.no