Mark Read
| Mark Read | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1978 (46 år)Kingston upon Thames | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, trommeslager, låtskriver, sanger | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | a1 | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Popmusikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| Aktive år | 1998– | ||
| Nettsted | http://www.markreadmusic.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Mark Read (født 1978) er en britisk sanger og låtskriver, mest kjent fra sin tid i bandet a1.
Read er oppvokst i en musikalsk familie og begynte å spille piano da han var tre år.[trenger referanse] Han var bare sju år da han ble interessert i å opptre, etter å ha vært med foreldrene på scenen når de spilte i et band.[trenger referanse] Fra han var 16-19 år fikk han tilbud om å være med på forskjellige prosjekter, men det var først da han møtte Ben Adams at musikkarrieren virkelig skulle starte. Read fikk sin første platekontrakt 20 år gammel.
Da a1 ble oppløst i 2002, fokuserte Mark Read på å skrive for andre artister. 25. mai 2009 ble hans første soloalbum, Peace at Last, utgitt på plateselskapet CBM Records. I august 2009 opptrådte han med a1 på det norske TV-programmet Allsang på Grensen.
I november 2009 kom singelen «Take You Home» fra a1 i forbindelse med «Rød nese-dagen» i Norge. I desember 2009 hadde a1 gjenforeningskonserter på Christiania Theater i Oslo og feiret 10-årsjubileum. Etter denne konserten ble det bekreftet at bandet var gjenforent, nå som trio.
23. januar 2010 deltok han og a1 med låten «Don't Wanna Lose You Again» under delfinalen til norske Melodi Grand Prix i Skien, der de gikk videre til finalen i Oslo Spektrum hvor de kom på andreplass. I oktober 2010 ble a1-albumet Waiting for Daylight utgitt.
Diskografi som soloartist
[rediger | rediger kilde]- For diskografi med a1, se bandets diskografi
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Mark Read på Internet Movie Database
- (en) Mark Read på Discogs
- (en) Mark Read på MusicBrainz
- (en) Mark Read på Songkick