Manra
Manra | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Stillehavet | ||
Øygruppe / del av | Phoenixøyene | ||
Areal | 4,4 km² | ||
Lengde | 3,2 kilometer | ||
Bredde | 2,8 kilometer | ||
Administrasjon | |||
Land | Kiribati | ||
Demografi | |||
Befolkning | ubebodd | ||
Posisjon | |||
Manra 4°27′20″N 171°14′51″V | |||
Manra, tidligere kalt Sydney, er ei øy i Kiribati. Øya er en atoll som ligger i Phoenixøyene. Manra er en del av verdensarvområdet Phoenix Islands Protected Area.
Navn
[rediger | rediger kilde]Øyas engelske navn skal stamme fra et skipsbesøk i 1823. Kaptein William Emmett fra Sydney skal da ha oppdaget både denne øya og naboøya som ble kalt Birnie. Skipet hans skal ha vært kalt «Sydney», men siden det da ikke fantes noe skip som passer til omstendighetene, er det mulig skipet var «Sydney Packet». En annen mulighet er at Emmett kalte opp øya etter sin hjemby.[1]
På engelsk benyttes også navnet Sydney Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Manra, i parentes bemerket at øya også er kjent som Sydney.[2]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Manra er en atoll der en stripe av land omgir en lagune. Atollen er leveområde for fuglearter som sotterne, polynesiatern, brunnoddy, maskesule, rødhaletropikkfugl, rødfotsule, svartnoddy og småtropikkfugl. Det finnes sørgegekko, oseangekko (Gehyra oceanica) og brilleskink. Huskatt, svartrotte, polynesiarotte er introduserte arter.[3]
Øya er siden 2008 en del av Phoenix Islands Protected Area,[4] som i 2010 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.[5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er spor etter før-europeisk mikronesisk og polynesisk tilstedeværelse på øya.[6]
Kaptein William Emmett regnes som første europeiske besøkende.[6]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act av 1856. Bryting av guano tok til i 1884. Det var det australske firmaet John T. Arundel and Company som drev virksomheten. Etter at guanoressursene tok slutt, ble det tidlig på 1900-tallet startet produksjon av kokosnøtter. Denne virksomheten ble drevet av Samoan Shipping and Trading Company og Burns Philp & Company.[6]
I 1889 erklærte Storbritannia øya som protektorat. Bakgrunnen var planer om en telegrafkabel tvers over Stillehavet.[6] I 1937 ble øya gjort til en del av kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Det ble satt i gang etablering av en permanent bosetting på øya, både på grunn av det britene mente var overbefolkning på andre øyer i Gilbertøyene og som svar på økende amerikansk innflytelse i området. Forholdene på den isolerte øya var vanskelige, med mangel på ferskvann, tørke og ensidig avhengighet av inntekter fra kokosnøtter. I 1958 ble bosettingen oppgitt og innbyggerne flyttet til Salomonøyene.[6]
Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Manra med inn i den nye staten. Samme år undertegnet Kiribati og USA Tarawa-traktaten der USA frafalt sitt krav på Manra.[7][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 104–105.
- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ Ray Pierce og Derek Brown Summary of Restoration Work Undertaken on the Phoenix Islands Atolls, Kibribati in July 2011 Arkivert 9. desember 2017 hos Wayback Machine., Eco Oceania Pty Ltd, 2011, s. 14.
- ^ «About PIPA» Arkivert 17. januar 2018 hos Wayback Machine., Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.
- ^ «Phoenix Islands Protected Area», UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.
- ^ a b c d e Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 514.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.