Magesekk
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Magesekk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | D013270 | ||
| TA98 | A05.5.01.001 | ||
| TA2 | 2901 | ||
| FMA | 7148 | ||
Magesekken, mavesekken, eller ventrikkelen, er den delen av fordøyelsessystemet som ligger etter spiserøret. Det er den rommeligste delen av fordøyelseskanalen. Den er formet som en sterkt krummet, noe flatklemt pære og sitter i andre enden av spiserøret for munnhulen. Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 ml når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 liter når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter.
I cellevegene sitter det muskler (magemusklene) og små celler (kjertelceller) som skiller ut magesaft, ei sur (pH 1-3) væske som består av saltsyre (pH 0,9), enzymer (pepsin) og vann. Den sure magesaften nøytraliserer det basiske spyttet som ble tilført maten i munnhulen. Enzymene i magesaften bryter ned store molekyler til mindre enheter, samtidig som magemusklenes bevegelser (gjerne kalt peristaltiske bevegelser) elter og fordeler maten, som sendes porsjonsvis ut gjennom magesekkens nederste muskelring, kalt portneren. Enzymet pepsin begynner å spalte protein til aminosyrer. Dette pågår normalt i 3-4 timer, før den nå tyntflytende villingen (blandingen) gradvis blir tilført begynnelsen av tynntarmen (tolvfingertarmen).
Vann, alkohol og en del legemidler (for eksempel barbiturater og salisylsyre), kan suges opp i blodet via slimhinnen i magesekken, men ellers må stoffene i maten ut i tynntarmen før kroppen kan nyttegjøre seg næringsstoffene.
 | ||