Hopp til innhold

Lungeemboli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lungeemboli
Område(r)Kardiologi, hematologi, pulmonologi
Symptom(er)Hampton hump, Westermark-tegn
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeI26
ICD-9-kode415.1
ICPC-2K93
DiseasesDB10956
MedlinePlus000132
eMedicinemed/1958 
MeSHD011655
MeSH{{{MeshNummer}}}

Lungeemboli er en sykdom i lungene som følge av en eller flere blodpropper som tetter igjen blodtilstrømmen til deler eller hele lungen. Blodproppen er en komplikasjon ved dyp venetrombose, derav navnet embolus som betyr en blodpropp (trombe) som har blitt tatt med av blodstrømmen og setter seg fast i et annet organ.

Trombosen løsner og føres med den venøse blodstrømmen til hjertet og ut i lungekretsløpet. Her kiler den seg fast og blokkerer blodtilførselen til en større eller mindre del av lungen. En trombe kan løsne når som helst, men ofte løsner den i forbindelse med aktivitet. Ved obduksjon etter plutselig død finnes ofte en stor trombe / embolus i en lungepulsåre eller i hjertet.

En klump som føres med blodet kalles embolus i entall og emboli i flertall også etter at den/de har satt seg fast.

Behandlingen går ut på å hemme koagulasjonssystemet i blodet slik at det naturlig forekommende, koageloppløsende enzymet plasmin etter hvert skal klare å løse opp embolien.

Symptomer

[rediger | rediger kilde]

Symptomene er avhengige av størrelsen på lungeembolien og hvor den kiler seg fast. Store embolier kan gi plutselig åndenød eller andre alvorlige symptomer. Akutte, sterke brystsmerter kan forekomme ved større embolier.

Lungene som «filter»

[rediger | rediger kilde]

Alt blodet fra mesteparten av kroppen tilbake til hjertet, sendes videre til lungekretsløpet som fungerer som et «filter» som stopper blodpropper og annet som kan følge blodet. Kreftsvulster gir fra seg kreftceller som stoppes i lungene og danner nye kuler som "spredning til lungene". Blodet fra tarmene går med portvenen til leveren som også fungerer som et filter. Spredning av tarmkreft går derfor ofte til leveren.