Hopp til innhold

Louis Renault (forretningsmann)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis Renault
Født12. feb. 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
8. arrondissement[5]
Død24. okt. 1944[6][1][7][2]Rediger på Wikidata (67 år)
7. arrondissement[8]
BeskjeftigelseOppfinner, racerbilfører, gründer, industrieier, racerfører, forretningsdrivende, designer Rediger på Wikidata
Embete
  • President (CCFA, 1913–1918) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
EktefelleChristiane Boullaire (1918–) (bryllupssted: Herqueville)[9]
FarAlfred Renault
SøskenMarcel Renault
Fernand Renault
BarnJean-Louis Renault
NasjonalitetFrankrike
GravlagtHerqueville
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen (1932)
National Inventors Hall of Fame (2007)

Louis Renault (født 15. februar 1877 i Paris, død 24. oktober 1944) var en fransk industrimann og en av pionérene innen bilbransjen, som grunnlegger og mangeårig leder av Renault.

Han var det fjerde av fem barn i en borgerlig familie og viste allerede som barn stor interesse for mekanikk. Han bygde sin første bil i 1898 ved å modifisere en DeDion-Bouton sykkel som han kalte «Voiturette». Bilen var utstyrt med en banebrytende kraftoverføring med universalledd og en girboks med revers og et tredjegir med direktedrift som han tok patent på året etter.

Sammen med brødrene sine – Marcel (18721903) og Fernand (18651909), som begge hadde erfaring fra farens tekstilfirma – grunnla han selskapet Renault Frères 25. februar 1899. Til å begynne med var det brødrene som styrte forretningene, mens han selv konsentrerte seg om design og produksjon. I 1908 tok han imidlertid over det hele da broren Fernand måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helse. Marcel var blitt drept under et billøp fra Paris til Madrid i 1903.

Louis Renault ledet selskapet frem til 1942. I denne perioden vokste det sterkt og en rekke tekniske oppfinnelser ble tatt frem. Mange av disse nyvinningene brukes fortsatt i dag; f.eks. hydrauliske støtdempere og trommelbremser.

Under første verdenskrig var fabrikken en betydelig leverandør av utstyr til den franske hæren, og han ble dekorert med den franske Æreslegionen for sine militærkjøretøy; bl.a. den revolusjonerende stridsvognen FT-17 («Automitrailleuse à chenilles Renault FT modèle 1917»).

I 1939 var fabrikken igjen en betydelig leverandør til den franske hæren. Etter den franske kapitulasjonen i 1940 ble fabrikken rekvirert av okkupasjonsmakten. Den ble ledet av tyskerne frem til befrielsen av Frankrike i 1944.

Etter frigjøringen ble Louis Renault arrestert den 22. september 1944 anklaget for økonomisk samarbeid med okkupasjonsmakten. Renault døde ca. en måned etter arrestasjonen. Hans grav er i Chateau Herqueville i Herqueville dans l'Eure.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=louis;n=renault;oc=2[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 79078[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11952325j[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Léonore database, Léonore LH//2292/15, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, «Louis Renault», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Renault-French-industrialist[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID renault[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ dødsattest[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.eure.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]