Hopp til innhold

Liv Emma Thorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liv Emma Thorsen
Født18. mars 1946[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseEtnolog, konservator, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge[1]
FagfeltFamilie

Liv Emma Thorsen (født 1946) er norsk etnolog som har forsket på familieliv, livsaldre, dyr og natur i et kulturhistorisk perspektiv.

Thorsen var ansatt ved Universitetet i Oslo fra 1989 til 2015 og var professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.[3] Hun var tidligere ansatt som konservator ved Trøndelag Folkemuseum.[4] I 1990 disputerte hun med doktoravhandlingen Det fleksible kjønn. Mentalitetsendringer i tre generasjoner bondekvinner. Avhandlingen bygget på intervjuer med 45 bondekvinner i ei bygd i Trøndelag.

Thorsen har blant annet arbeidet med familieliv og livsaldre i et kulturhistorisk perspektiv. I sine siste yrkesaktive år forsket hun særlig på kulturelle forestillinger om natur og naturlighet, og da særlig dyr i naturhistoriske utstillinger og forholdet mellom mennesker og deres dyr. Forskningsprosjektet inkluderer «Fotografier av dyr i naturhistoriske museer», «Omsorg for naturens ting» og «Dyr i hovedstaden 1800 til i dag».[3]

Bibliografi i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • 2014 «Kjæledyr–historiske praksiser», I: Cecilie Agnete Thorslund (red.), Dyrisk og dyrebar–kæledyr i et samfundsvidenskabelig lys. Nyt fra samfundsvidenskaberne. ISBN 978-87-7683-044-1
  • 2014 Elephants are not Picked from Trees. Animal Biographies in Gothenburg Natural History Museum. Aarhus Universitetsforlag. ISBN 978-87-7124-212-6. 256 s.
  • 2013 «A Dog of Myth and Matter: Barry the Saint Bernard in Bern». I: Animals on Display
  • 2013 Animals on Display. The Creaturely in Museums, Zoos, and Natural History. Redaktør, sammen med Karen Rader og Adam Dodd. University Park, Pennsylvania: The Pennsylvania State University Press ISBN 978-0-271-06070-5
  • 2010 «Sjölanders elefant(er)». I: Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck
  • 2006 «Kampen om territoriet : å skrive dyrene inn i kulturhistorien» I: Tidsskrift for kulturforskning
  • 2003 «Glad i dyr? : en diskusjon av dyriske følelser og følende dyr» I: Tidsskrift for kulturforskning
  • 2003 «Sjøkua og flodhesten - utstoppede dyr som kulturhistoriske kilder». I: Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap. Novus Forlag 2003, s. 300-317. ISBN 82-7099-374-3
  • 2001 «Dead Dogs : utility and emotions» I: Ethnologia Scandinavica
  • 2001 Hund! Fornuft og følelser. Pax Forlag ISBN 9788253023243
  • 1997 «Ski, Skates and Language. Traits of Norwegian Urban Young Girls' Culture in the 1930s». Ethnologia Scandinavica volum 27.(1)
  • 1994 Det fleksible kjønn : mentalitetsendringer i tre generasjoner bondekvinner, 1920-1985, Universitetsforlaget, 1993. ISBN 82-00-21655-1
  • 1993 Sammen med Asbjørn Klepp. Den mangfoldige fritiden. Ad Notam Gyldendal, 1993. ISBN 82-417-02574
  • 1993 «A room of one's own? Farming and working-class girls in Norway during the 1930s and 1940s». I: Young - Nordic Journal of Youth Research, 1993, Volum 1.(1) s. 29-39
  • 1992 «SVIGERMORS TUNGE : Svigermor og svigerdatter i 1900-tallets norske bondesamfunn» i: Epler fra vår egen hage Senter for kvinneforsknings skriftserie, nr. 4/92, s. 127–146[5]
  • 1992 «Hva har kvinner med mentalitet og genus å gjøre?» I: Dugnad. Tidsskrift for etnologi, 1992,Volum 16.(2) s. 42-53.
  • 1991 «In the Same Kitchen. Mother-in-law and Daughter-in-law in a 20th Century Norwegian Farmer Society». Ethnologia Europaea, volum 21.(1) s. 33-47.
  • 1990 «Rette og vrange. Et kritisk perspektiv på etnologi og kvinneforskning». Norveg : tidsskrift for folkloristikk, Volum 33, s. 77-91.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12403667s, besøkt 30. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, utgitt 8. februar 1990, besøkt 21. juni 2021, «Gården er et viktig felles prosjekt,men den er et middel som skal tjene familien, og ikke omvendt, sier Liv Emma Thorsen, Oslojenta som da hun var barn, hadde lyst til å bli budeie, og som da hun ble voksen, tok fatt på etnologi.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Liv Emma Thorsen - Institutt for kulturstudier og orientalske språk». www.hf.uio.no (på norsk). Besøkt 14. juni 2020. 
  4. ^ «Storstilt gave til museum». Aftenposten. 13. mai 1985. 
  5. ^ Agnes Andenæs et. al. (1992). «SVIGERMORS TUNGE : Svigermor og svigerdatter i 1900-tallets norske bondesamfunn | av Liv Emma Thorsen». Epler fra vår egen hage. Dragvoll: Senter for kvinneforskning, Universitetet i Trondheim - AVH. s. 127ff.